Artikkelside

Bokmålsordboka

kum

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kumkummenkummerkummene

Opphav

av lavtysk kum(me)

Betydning og bruk

  1. større beholder for vatn, gjødsel eller lignende
    Eksempel
    • hesten falt ned i en kum;
    • hun tømte vannet i kummen
  2. stor skål, kar;