Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

skravle 2

verb

Opphav

jamfør svensk skravla ‘gi en knakende, raslende lyd’

Betydning og bruk

snakke mye, la munnen gå
Eksempel
  • skravle om løst og fast

skravle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke med hverandre;
    • vi snakket sammen på telefon;
    • jeg snakker på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk;
    • snakk høyere!
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    1. henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    2. irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd

på vennevis

Betydning og bruk

slik som venner gjør;
Eksempel
  • skravle i vei på vennevis

vennevis

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør vis (1

Faste uttrykk

  • på vennevis
    slik som venner gjør
    • skravle i vei på vennevis

tjatre

verb

Betydning og bruk

  1. lage skjærende lyder;
    Eksempel
    • småfuglene tjatret
  2. Eksempel
    • tjatre om dagligdagse ting

skravl 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av skravle (2

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
Eksempel
  • skravla gikk i ett kjør

Faste uttrykk

  • holde skravla
    holde munn;
    tie
    • hold skravla!

plapre

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Eksempel
    • de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
  2. røpe hemmelighet;
    sladre
    Eksempel
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

snadre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. utstøte små skrattende skrik
    Eksempel
    • sjøfuglene snadret og skrek
    • brukt som adjektiv:
      • snadrende ender

sludre

verb

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

snakke om løst og fast;
Eksempel
  • sitte og sludre sammen

Nynorskordboka 34 oppslagsord

skravle 2

skravla

verb

Tyding og bruk

la munnen gå;
snakke mykje;
Døme
  • skravle om likt og ulikt

skravle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skravlete

adjektiv

Tyding og bruk

svær til å skravle;

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

på venevis

Tyding og bruk

slik som vener gjer;
Sjå: venevis
Døme
  • skravle på venevis

venevis, vennevis

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør vis (1

Faste uttrykk

  • på venevis
    slik som vener gjer
    • skravle på venevis

tjatre

tjatra

verb

Opphav

same opphav som tjadre

Tyding og bruk

  1. lage skjerande lydar;
    Døme
    • ei skjor som tjatrar
  2. prate uformelt;
    Døme
    • dei tjatra ustanseleg

tjadre

tjadra

verb

Tyding og bruk

skravl 1

substantiv hokjønn

Opphav

av skravle (2

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;
Døme
  • skravla gjekk i eitt køyr

Faste uttrykk

  • halde skravla
    halde munn;
    teie
    • hald skravla!

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med