Bokmålsordboka
skravle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skravle | skravler | skravla | har skravla | skravl!skravle! |
| skravlet | har skravlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skravla + substantiv | skravla + substantiv | den/det skravla + substantiv | skravla + substantiv | skravlende |
| skravlet + substantiv | skravlet + substantiv | den/det skravlede + substantiv | skravlede + substantiv | |
| den/det skravlete + substantiv | skravlete + substantiv | |||
Opphav
jamfør svensk skravla ‘gi en knakende, raslende lyd’Betydning og bruk
snakke mye, la munnen gå
Eksempel
- skravle om løst og fast