Bokmålsordboka
sludre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sludre | sludrer | sludra | har sludra | sludr!sludre! |
sludret | har sludret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sludra + substantiv | sludra + substantiv | den/det sludra + substantiv | sludra + substantiv | sludrende |
sludret + substantiv | sludret + substantiv | den/det sludrede + substantiv | sludrede + substantiv | |
den/det sludrete + substantiv | sludrete + substantiv |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- sitte og sludre sammen