Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skravle 2

verb

Opphav

jamfør svensk skravla ‘gi en knakende, raslende lyd’

Betydning og bruk

snakke mye, la munnen gå

Eksempel

skravle om løst og fast

skravl 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;

munn (2), munntøy, snakketøy

Eksempel

skravla gikk i ett kjør

Faste uttrykk

holde skravla
holde munn;
tie
hold skravla!

skravl 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å skravle (;

Eksempel

høre skravl og latter

skravle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

person som skravler (;

holde skravla

Betydning og bruk

holde munn;

tie;

Eksempel

hold skravla!

Nynorskordboka 5 oppslagsord

skravle 2

skravla

verb

Tyding og bruk

la munnen gå;

snakke mykje;

tøyse (, 1), vase (, 2)

Døme

skravle om likt og ulikt

skravl 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;

munn (2), munntøy, snakketøy

Døme

skravla gjekk i eitt køyr

Faste uttrykk

halde skravla
halde munn;
teie
hald skravla!

skravl 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å skravle (;

Døme

høyre skravl og lått

skravle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person som skravlar (;

halde skravla

Tyding og bruk

halde munn;

teie;

Sjå: skravl

Døme

hald skravla!