Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
480 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

skje 2

verb

Opphav

av lavtysk (ge)schen

Betydning og bruk

finne sted;
Eksempel
  • når som helst kan det skje en ulykke;
  • det har skjedd en ulykke;
  • hva skjer?
  • han vet om alt som skjer i bygda;
  • i går skjedde det noe rart
Artikkelside

hyppig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop

Betydning og bruk

som gjentar seg eller skjer ofte
Eksempel
  • hyppige reiser til utlandet;
  • han er en hyppig gjest hos oss;
  • togene skal få hyppigere avganger;
  • en av de hyppigste formene for kreft
  • brukt som adverb
    • det skjer hyppig
Artikkelside

veggpryd, veggepryd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pynt eller utsmykning på vegg
  2. i overført betydning: person, oftest jente, som ikke blir bydd opp til dans, og dermed sitter langs veggen
    Eksempel
    • sitte som veggpryd
  3. i overført betydning: person som ikke deltar eller får delta i det som skjer
Artikkelside

vegetativ

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør vegetere

Betydning og bruk

  1. som gjelder ernæringen og veksten til planter og dyr
  2. som lever passivt;
    uvirksom, stillestående
    Eksempel
    • en vegetativ tilværelse

Faste uttrykk

  • det vegetative nervesystemet
  • vegetativ fase
    den delen av en organismes livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
  • vegetativ formering
    formering ved knoppskyting, rotskudd og lignende;
    til forskjell fra kjønnet formering
    • vegetativ formering er vanlig hos bakterier og alger;
    • ved vegetativ formering er avkommet identisk med morplanten
  • vegetativ tilstand
    i medisin: vedvarende tilstand der en person ikke har bevisste opplevelser, selv om personen er våken
  • vegetative funksjoner
    funksjoner som ikke står direkte under kontroll av bevisstheten og viljen, for eksempel ihjertet og innvollene
Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    til et sted lenger unna;
    Eksempel
    • kom deg vekk!
    • kjøre vekk avfallet;
    • drømme seg vekk
  2. ikke til stede;
    ute av syne;
    Eksempel
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • han sløste vekk hele formuen
  3. brukt for å uttrykke at noe skjer uhemmet, villig og ofte ivrig
    Eksempel
    • hun snakket villig vekk

Faste uttrykk

  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • fort vekk
    stadig, ofte
  • stadig vekk
    1. jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    2. fremdeles, ennå
      • jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside

vegetativ fase

Betydning og bruk

den delen av en organismes livssyklus der formeringen skjer ukjønnet;
Artikkelside

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte skjer eller forekommer
    Eksempel
    • sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
    • det er blitt et vanligere syn de siste årene
  2. som er mest brukt eller oftest fins;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • vanlig bjørk;
    • de var kledd i vanlige klær;
    • jeg har det vanligste navnet i Norge
    • brukt som adverb:
      • det er vanlig travelt for tiden;
      • det var som vanlig helt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Eksempel
    • vi kjørte den vanlige veien;
    • jeg gikk hjem til vanlig tid;
    • du må vise vanlig folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
    alminnelig flertall
Artikkelside

vaktsom

adjektiv

Betydning og bruk

som er på vakt (1, 1);
som følger oppmerksomt eller mistenksomt med på det som skjer;
Eksempel
  • hjorten er sky og vaktsom;
  • hun var vaktsom overfor fremmede;
  • vi må ha et vaktsomt blikk på utviklingen;
  • han holdt et vaktsomt øye med barna
Artikkelside

vaktjournal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

journal (1) der en skriver inn det som skjer under vakttjeneste
Artikkelside

vant 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane med noe
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt;
    • jeg er vant med mye bråk
  2. som har erfaring;
    Eksempel
    • vante snekkere får arbeid;
    • de renser fisken med vant hånd
  3. som er alminnelig;
    som skjer ofte;
    Eksempel
    • finne sin vante plass;
    • arbeidet gikk sin vante gang

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside

Nynorskordboka 265 oppslagsord

skjer 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sker; av skjere (3

Tyding og bruk

bergrygg i sjøen, like under eller litt over vassflata
Døme
  • sjøen braut over båar og skjer

Faste uttrykk

  • skjer i sjøen
    vanskar
    • skjer i sjøen dukka opp, blant anna finanskrisa
Artikkelside

skjer 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjere (3

Tyding og bruk

  1. kutt, skar, snitt
  2. Døme
    • gå med lange skjer på langsidene
  3. skarp, skjerande del på noko;
    jamfør plogskjer
  4. rørsle bort frå retninga
    Døme
    • båten tok eit skjer
Artikkelside

skje

verb

Opphav

av lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

gå føre seg, hende (3, 1)
Døme
  • det har skjedd ei ulykke;
  • kva skjer?
  • ho veit om alt som skjer i gata;
  • eg veit ikkje kva som skjedde med dei etter dei drog
Artikkelside

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: skjera

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • dei skjer vekk skorpene;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    1. breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    2. slå feil
      • opplegget skar seg
    3. ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
Artikkelside

overflødd

adjektiv

Opphav

av over og flø (4

Tyding og bruk

som vatnet eller sjøen har fløymt over
Døme
  • eit overflødd skjer
Artikkelside

flu 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flúð; samanheng med flod og flyte (1

Tyding og bruk

flatt skjer eller grunne som er under vatn ved flod sjø
Artikkelside

film

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘hinne’

Tyding og bruk

  1. forteljande eller skildrande verk sett saman av ei rekkje bilete som gjev illusjon av rørsle, vanlegvis med lyd
    Døme
    • spele inn film;
    • hendinga finst på film;
    • det skjer berre på film
  2. Døme
    • interessa for norsk film er aukande
  3. remse av lysvart materiale for opptak av bilete
    Døme
    • setje inn film i kameraet;
    • framkalle filmen

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeidar, særleg filmskodespelar
  • sakte film
    1. film som er spela inn i sakte tempo;
      jamfør slow motion (1)
    2. det at noko går føre seg i sakte tempo;
      jamfør slow motion (2)
      • alt rundt henne skjedde i sakte film
Artikkelside

timing, taiming

substantiv hokjønn

Uttale

tai´ming

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. det at noko blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i høve til noko anna
    Døme
    • det var dårleg timing å bli sjuk no;
    • tennisspelaren har glimrande timing på serven sin
  2. det å organisere eller fastsetje tidspunkt og tidsramme for ein eller fleire aktivitetar
    Døme
    • få til rett timing på koreografien;
    • operasjonen kravde nøyaktig timing
Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk
Artikkelside

flede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside