Avansert søk

456 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

skje 2

verb

Opphav

av lavtysk (ge)schen

Betydning og bruk

finne sted;
Eksempel
  • det har skjedd en ulykke;
  • hva skjer?
  • han vet om alt som skjer i bygda

systemisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder et helt system (1)
    Eksempel
    • når flere uheldige hendelser skjer tett opptil hverandre, kan det være et systemisk problem
  2. i medisin: som påvirker eller gjelder hele kroppen
    Eksempel
    • en systemisk sykdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blader og røtter
    Eksempel
    • systemiske plantevernmidler

årviss

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skjer hvert år
    Eksempel
    • et årvisst fenomen;
    • en årviss gjest;
    • den årvisse tradisjonen
  2. som gir utbytte hvert år;
    Eksempel
    • årvisst fiske

ekstraordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som er utenom det vanlige eller faste
    Eksempel
    • det holdes ekstraordinær generalforsamling
  2. som sjelden skjer;
    Eksempel
    • det var et ekstraordinært tilfelle;
    • det var en ekstraordinær tid
    • brukt som adverb:
      • eksamen var ekstraordinært vanskelig

historikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kort historisk framstilling eller oversikt
    Eksempel
    • lage en historikk til foreningens tiårsjubileum
  2. hendelser som skjer før noe annet;
    Eksempel
    • han har ingen historikk som psykisk ustabil

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

spontan

adjektiv

Opphav

fra latin, av sponte ‘frivillig’

Betydning og bruk

  1. som ikke er planlagt;
    plutselig, brå
    Eksempel
    • spontane reaksjoner;
    • vekke spontan latter;
    • få spontan applaus
  2. om person: impulsiv (2)
    Eksempel
    • spontane mennesker
  3. som skjer av seg selv
    Eksempel
    • en spontan abort

nøktern

adjektiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘som skjer tidlig om morgenen’, trolig fra latin nocturnus ‘nattlig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en nøktern person;
    • hun er nøktern og praktisk
  2. Eksempel
    • en nøktern framstilling av en sak
  3. Eksempel
    • et nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Eksempel
    • nøktern standard
    • brukt som adverb:
      • huset var svært nøkternt innredet
  5. Eksempel
    • han holdt seg nøktern i to uker

kunstig befruktning

Betydning og bruk

befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved inseminasjon;

kunstig

adjektiv

Opphav

av lavtysk kunstich

Betydning og bruk

  1. laget av mennesker eller maskiner;
    til forskjell fra naturlig (2)
    Eksempel
    • blomstene var kunstige;
    • dropsene var laget med kunstig søtstoff;
    • han hadde fem kunstige tenner
  2. som ikke virker ekte eller oppriktig;
    Eksempel
    • sette et kunstig skille;
    • hun hadde et kunstig smil
    • brukt som adverb
      • han oppførte seg kunstig og unaturlig

Faste uttrykk

  • kunstig befruktning
    befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved inseminasjon;
    assistert befruktning
  • kunstig intelligens
    datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at en person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
  • kunstig åndedrett
    • metode for å starte eller opprettholde åndedrettet hos en person som ikke puster selv
      • de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
    • økonomisk eller annen støtte til en virksomhet eller lignende som ikke ville klart seg uten
      • avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett

Nynorskordboka 251 oppslagsord

skjer 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sker; av skjere (3

Tyding og bruk

bergrygg i sjøen, like under eller litt over vassflata
Døme
  • sjøen braut over båar og skjer

Faste uttrykk

  • skjer i sjøen
    vanskar
    • skjer i sjøen dukka opp, blant anna finanskrisa

skjer 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjere (3

Tyding og bruk

  1. kutt, skar, snitt
  2. Døme
    • gå med lange skjer på langsidene
  3. skarp, skjerande del på noko;
    jamfør plogskjer
  4. rørsle bort frå retninga
    Døme
    • båten tok eit skjer

skje

verb

Opphav

av lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

gå føre seg, hende (3, 1)
Døme
  • det har skjedd ei ulykke;
  • kva skjer?
  • ho veit om alt som skjer i gata

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    • breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    • slå feil
      • opplegget skar seg
    • ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet

systemisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eit heilt system (1)
    Døme
    • når fleire uheldige hendingar skjer tett opptil kvarandre, kan det vere eit systemisk problem
  2. i medisin: som påverkar eller gjeld heile kroppen
    Døme
    • ein systemisk sjukdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blad og røter
    Døme
    • systemiske plantevernmiddel

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

kunstig befrukting

Tyding og bruk

befrukting som skjer utanfor kroppen eller ved inseminasjon;
Sjå: kunstig

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

  1. laga av menneske eller maskinar;
    til skilnad frå naturleg (2)
    Døme
    • ho hadde to kunstige hofter;
    • dropsa var laga med kunstig søtstoff
  2. som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
    Døme
    • setje eit kunstig skilje;
    • han hadde ei kunstig framferd
    • brukt som adverb
      • ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

  • kunstig anding
    • metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
      • dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
    • økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
      • næringa har fått millionar i kunsting anding
  • kunstig befrukting
    befrukting som skjer utanfor kroppen eller ved inseminasjon;
    assistert befrukting
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar

stille klokka etter noko/nokon

Tyding og bruk

vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt;
Sjå: stille
Døme
  • eg kan stille klokka etter toget;
  • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han

med auga på stilk/stilker

Tyding og bruk

med full merksemd på å sjå kva som skjer;
med stor nyfikne;
Sjå: stilk
Døme
  • vaktene hadde auga på stilk;
  • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda