Bokmålsordboka
vegetativ
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vegetativ | vegetativt | vegetative | vegetative |
Opphav
fra middelalderlatin; se vegetereBetydning og bruk
- som hører til plantelivet;som gjelder næringen og veksten til organismer
- vegeterende;åndelig uvirksom
Eksempel
- en vegetativ tilværelse
Faste uttrykk
- det vegetative nervesystemet
- vegetativ faseden delen av et dyrs livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
- vegetativ formeringformering ved knoppskyting, rotskudd og lignende,;
til forskjell fra kjønnet formering - vegetative funksjonerfunksjoner som ikke står direkte under kontroll av bevistheten og viljen, for eksempel hjertet og innvollene