Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

sikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

redskap med netting eller små hull, brukt til å skille grovere og finere smådeler i en tørr masse;
jamfør såld
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av sehen ‘se’

Betydning og bruk

  1. det å se;
    Eksempel
    • det var snøstorm og dårlig sikt
  2. forevisning av en veksel (1)
    Eksempel
    • vekselen skal betales 14 dager etter sikt
  3. betalingsfrist for veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i løpet av den nærmeste framtiden
    • på kort sikt vil vi ikke se noen resultater
  • på lang sikt
    med tanke på en fjernere framtid
    • planlegge noe på lang sikt
  • på sikt
    etter hvert som tiden går;
    i framtiden
    • utgifter som på sikt kan gi nye inntekter
Artikkelside

sikte 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør sikt (2

Betydning og bruk

  1. rette våpen, apparat eller instrument mot et mål
    Eksempel
    • sikte på noen med et gevær
  2. ta øyemål
    Eksempel
    • sikte for å se om stolpene står på linje
  3. prøve å oppnå noe;
    ha som mål
    Eksempel
    • jeg sikter ikke så høyt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot et mål
    • laseren ble siktet inn mot bilene
  • sikte seg inn på
    sette seg som mål
    • han siktet seg inn på en VM-medalje
  • sikte til
    lede tanken inn på;
    hentyde til
    • hva sikter du til?
Artikkelside

sikte 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la gå gjennom en sikt (1 for å skille ut grovere bestanddeler
    Eksempel
    • de sikter melet
  2. gå nøye gjennom for å velge ut
    Eksempel
    • søkerne til stillingen ble siktet nøye
Artikkelside

sikte 4

verb

Opphav

av eldre dansk secte, sæktæ

Betydning og bruk

i jus: mistenke noen for et straffbart forhold og innlede straffeforfølgning;
jamfør siktet
Eksempel
  • sikte noen for overlagt drap
Artikkelside

på sikt

Betydning og bruk

etter hvert som tiden går;
i framtiden;
Se: sikt
Eksempel
  • utgifter som på sikt kan gi nye inntekter
Artikkelside

på lang sikt

Betydning og bruk

med tanke på en fjernere framtid;
Se: sikt
Eksempel
  • planlegge noe på lang sikt
Artikkelside

på kort sikt

Betydning og bruk

i løpet av den nærmeste framtiden;
Se: sikt
Eksempel
  • på kort sikt vil vi ikke se noen resultater
Artikkelside

betale gildet

Betydning og bruk

ta kostnaden for begivenheten, tiltaket;
Se: gilde
Eksempel
  • det norske folket må på sikt betale gildet
Artikkelside

i det lange løp

Betydning og bruk

på lang sikt;
i lengden;
Se: løp
Eksempel
  • i det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

sikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

reiskap med netting eller små hol, brukt til å skilje grovare og finare smådelar i ein tørr masse;
jamfør såld
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå;
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside

sike

sika

verb

Opphav

av sik (1 og sik (3

Tyding og bruk

  1. sige eller renne seint og smått;
    piple fram
  2. sile seint av
    Døme
    • sike kaffikjelen;
    • sike av den siste dropen
Artikkelside

sikte 2

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    Døme
    • sikte på nokon med eit gevær
  2. ta augemål
    Døme
    • ho sikta og kasta snøballen
  3. freiste å oppnå noko;
    ha som mål
    Døme
    • eg siktar ikkje så høgt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    • han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
  • sikte seg inn på
    setje seg som mål
    • ho sikta seg inn på ein politisk karriere
  • sikte til
    leie tanken inn på;
    indirekte peike på
    • kva siktar du til?
Artikkelside

sikte 3

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la gå gjennom ei sikt (1 for å skilje grovare og finare smådelar eller korn frå kvarandre;
    Døme
    • dei siktar mjølet
  2. gå nøye gjennom for å velje ut
    Døme
    • sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’

Tyding og bruk

i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging;
jamfør sikta
Døme
  • sikte nokon for planlagt drap
Artikkelside

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er rein (3, 1);
    Døme
    • ureine hender;
    • ureine koppar;
    • eg liker ikkje å symje i ureint vatn
  2. ujamn, uklar, grumsete;
    oppblanda;
    iblanda feil
    Døme
    • ureine fargar;
    • urein sikt;
    • ureint vêr;
    • urein uttale;
    • ein urein tone
    • brukt som adverb:
      • syngje ureint
  3. ikkje rett;
    ureglementert, ulovleg;
    sjofel
    Døme
    • bruke ureine metodar
  4. usømeleg, syndig
    Døme
    • ha ureine tankar;
    • leve eit ureint liv
  5. i religion: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • ureine ånder;
    • dei kastelause vart rekna for å vere ureine

Faste uttrykk

  • ureint farvatn
    • sjøveg (1) med mange skjer
    • uoversiktleg og vanskeleg stode
      • økonomien var på veg inn i ureint farvatn
  • ureint trav
    • brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    • ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
    Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Døme
    • alt er berre tåke

Faste uttrykk

Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ta sikte med børsa
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside
Side 1 av 4