Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

sikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

redskap til å sikte (3 noe i;
jamfør såld
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk av sehen ‘se’

Betydning og bruk

  1. det å se, utsyn
    Eksempel
    • det var snøstorm og dårlig sikt
  2. forevisning av veksel
    Eksempel
    • vekselen skal betales 14 dager etter sikt
  3. betalingsfrist for veksel
    Eksempel
    • på kort, lang sikt
    • i overført betydning:
      • planlegge på (lang) sikt;
      • på kort sikt vil vi ikke se noen resultater
Artikkelside

sikte 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. rette våpen eller apparat mot et mål
    Eksempel
    • sikte på en med et gevær
    • ta øyemål
      • sikte for å se om stolpene står på linje
  2. Eksempel
    • jeg sikter ikke så høyt;
    • hva sikter du til? – hva hentyder du til?

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot et mål
    • jeg siktet inn elgen
  • sikte seg inn på
    sette seg som mål
    • han siktet seg inn på en VM-medalje
Artikkelside

sikte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la gå igjennom sikt (for å skille ut grovere bestanddeler)
    Eksempel
    • sikte mel
  2. gå nøye igjennom, vurdere
    Eksempel
    • søkerne til stillingen ble siktet nøye
Artikkelside

sikte 4

verb

Opphav

eldre dansk secte, sæktæ

Betydning og bruk

  1. om det offentlige: beskylde, mistenke for straffbart forhold
    Eksempel
    • sikte en for overlagt drap
  2. som substantiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • den siktede – mistenkte, anklagede
Artikkelside

gjennomsiktig

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør sikt (2

Betydning og bruk

  1. som en kan se gjennom;
    Eksempel
    • tynt og gjennomsiktig porselen;
    • gardinene er for gjennomsiktige
  2. i overført betydning: lett å forstå;
    Eksempel
    • gjennomsiktige forhold;
    • markedet må være gjennomsiktig
Artikkelside

betale gildet

Betydning og bruk

ta kostnaden for begivenheten, tiltaket;
Sjå: gilde
Eksempel
  • det norske folket må på sikt betale gildet
Artikkelside

i det lange løp

Betydning og bruk

på lang sikt;
i lengden;
Sjå: løp
Eksempel
  • i det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
Artikkelside

virkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

følge av en kraft, handling
Eksempel
  • bivirkning, ettervirkning, langtidsvirkning, vekselvirkning;
  • årsak og virkning;
  • med bindende, øyeblikkelig virkning;
  • ha en god virkning på;
  • virkningene på lang sikt;
  • beregne virkningen av noe
Artikkelside

utsikt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk; av sikt (2

Betydning og bruk

  1. mulighet til å se vidt utover
    Eksempel
    • leilighet med utsikt over fjorden
  2. det en kan se fra et mer eller mindre høytliggende sted
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten
  3. plass der en kan se vidt utover
    Eksempel
    • bygge et tårn på utsikten
  4. Eksempel
    • hun har utsikter til forfremmelse;
    • en betydelig dusør ble stilt i utsikt for finneren – ble lovet til finneren;
    • ingen utsikt til bedring;
    • det har lange utsikter med boligbyggingen – det trekker i langdrag med boligbyggingen
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

sikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

reiskap til å sikte (3 noko i;
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå, utsyn
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
    • betalingsfrist for ein veksel
      • på kort, lang sikt
    • i overført tyding:
      • planleggje på (lang) sikt – med tanke på mål i framtida
Artikkelside

sike

sika

verb

Opphav

av sik (1 og sik (3

Tyding og bruk

  1. sige, renne seint og smått;
    piple fram
  2. sile seint av
    Døme
    • sike kaffikjelen;
    • sike av den siste dropen
Artikkelside

sikte 2

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  1. rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    Døme
    • sikte på ein med eit gevær
    • ta augemål
      • ho sikta og kasta snøballen
  2. Døme
    • eg siktar ikkje så høgt;
    • kva siktar du til? – kva meiner du, kva tenkjer du på?

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    • eg siktar inn hjorten
Artikkelside

sikte 3

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; av sikt (1

Tyding og bruk

  1. la gå gjennom ei sikt for å skilje grovare og finare smådelar eller korn frå kvarandre;
    Døme
    • sikte mjøl
  2. gå nøye igjennom
    Døme
    • sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’ og sak

Tyding og bruk

om det offentlege: skulde, skuldgje
Døme
  • sikte ein for vilja drap
Artikkelside

gjennomsiktig

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. som ein kan sjå gjennom;
    Døme
    • gjennomsiktig limband;
    • gardinene er gjennomsiktige
  2. i overført tyding: lett å forstå;
    Døme
    • gjennomsiktige forhold;
    • sakshandsaminga var gjennomsiktig
Artikkelside

i det lange løp

Tyding og bruk

på lang sikt;
i lengda;
Sjå: løp
Døme
  • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
Artikkelside

i lengda

Tyding og bruk

på lang sikt;
etter som tida går;
Sjå: lengd
Døme
  • dette går ikkje i lengda
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
Side 1 av 3