Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
123 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Betydning og bruk

  1. drøvtygger med langt, krøllete hår av slekta Ovis;
    Eksempel
    • klippe sauer;
    • slippe sauene på beite;
    • ha sau og lam på utmarksbeite
  2. dum, enfoldig person;
    Eksempel
    • du er en ordentlig sau

Faste uttrykk

  • dum som en sau
    svært dum
Artikkelside

dum som en sau

Betydning og bruk

svært dum;
Se: sau
Artikkelside

selvdød, selvdaud, sjøldød, sjøldaud

adjektiv

Betydning og bruk

som er død av alderdom eller sykdom (særlig om dyr som vanligvis blir slaktet)
Eksempel
  • en selvdød sau
Artikkelside

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

  1. hår på eller av sau (og visse andre dyr)
    Eksempel
    • et plagg av ull
  2. i sammensetninger: masse av hår, tråder eller fibrer
    Eksempel
    • bomull, myrull, stålull, treull

Faste uttrykk

  • av samme ulla
    av samme (tvilsomme) slaget
    • de to partiene er av samme ulla
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
Artikkelside

tyne

verb

Opphav

norrønt týna, av tjón ‘skade’

Betydning og bruk

  1. gjøre ende på;
    ødelegge, utrydde;
    drepe
    Eksempel
    • slagbjørnen hadde tynt en sau
  2. behandle brutalt;
    pine, plage;
    mobbe
    Eksempel
    • de tyner nabogutten
  3. drive til å yte mest mulig
    Eksempel
    • tyne kroppen maksimalt;
    • tyne arbeiderne for å øke produksjonen

Faste uttrykk

  • tyne ut
    • presse ut;
      (nesten) bruke opp
      • tyne ut de siste kreftene;
      • det er grenser for hvor mye vi kan tyne ut av ressursene
    • gjøre utarmet;
      pine ut
      • tyne ut matjorda
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

lam 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lamb

Betydning og bruk

  1. unge av sau opp til ettårsalderen
    Eksempel
    • slippe lammene ut på fjellbeite
  2. Eksempel
    • en vin som passer til lam og svin
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds sønn
    Eksempel
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som et lam
    uskyldig, harmløs;
    godmodig
    • han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside

får 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk; norrønt fær

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slakt et får
  2. kjøtt av får (2, 1)

Faste uttrykk

  • sort får
    medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
    • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
    • nå stemples hun som et sort får
  • svart får
    medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
    • han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk;
    • hun ble det svarte fåret som ikke passet inn
Artikkelside

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand
Artikkelside

vinterull

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ull som vokser ut på sau i vinterhalvåret
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Tyding og bruk

  1. drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta Ovis;
    Døme
    • ha både sauer og geiter;
    • han klipper sauene sjølv;
    • ha sau og lam på beite
  2. dum, einfaldig person;
    Døme
    • du er meg litt av ein sau

Faste uttrykk

  • dum som ein sau
    svært dum
Artikkelside

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

  1. passe husdyr ute på beite
    Døme
    • ho gjekk og gjette;
    • gjete geitene;
    • gjete bort ein sau
  2. vakte, spionere
    Døme
    • gå og gjete på nokon;
    • gjete på høvet

Faste uttrykk

  • gjete opp
    leite eller passe opp (nokon)
Artikkelside

får

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; norrønt fær

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • svart får
    medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
    • for resten av familien var ho eit svart får;
    • han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

  1. hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
    Døme
    • angoraull;
    • lammeull;
    • saueull;
    • klippe ulla av sauen;
    • tråd, garn, klede av ull
  2. masse av hår, trådar eller fibrar
    Døme
    • bomull;
    • myrull;
    • steinull;
    • stålull;
    • treull

Faste uttrykk

  • av same ulla
    av same (tvilsame) slaget
    • ho er av same ulla som resten av familien
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

saueham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ham (1) på sau

Faste uttrykk

  • ulv i saueham
    ureieleg person som prøver å spele harmlaus
Artikkelside

lam 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lamb

Tyding og bruk

  1. unge av sau opp til eittårsalderen
    Døme
    • lamma vart sende på beite i utmarka
  2. Døme
    • grilla lam
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds son
    Døme
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som eit lam
    uskuldig, harmlaus;
    godmodig
    • privat er ho snill som eit lam
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
Artikkelside

fe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fé

Tyding og bruk

  1. krøter, husdyr (særleg ku, sau og geit)
    Døme
    • gjete feet;
    • folk og fe
  2. Døme
    • ditt fe!
    • eg har vore eit fe!

Faste uttrykk

  • fe og frægd
    om norrøne forhold: rikdom og ære;
    jamfør frægd (1, 1)
    • vinne fe og frægd
  • norsk raudt fe
    dominerande storferase i Noreg;
    forkorta NRF
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
Side 1 av 7