Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
127 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Betydning og bruk

  1. drøvtygger med langt, krøllete hår av slekta Ovis;
    Eksempel
    • klippe sauer;
    • slippe sauene på beite;
    • ha sau og lam på utmarksbeite
  2. dum, enfoldig person;
    Eksempel
    • du er en ordentlig sau

Faste uttrykk

  • dum som en sau
    svært dum
Artikkelside

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand
Artikkelside

utgangersau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sau som går ute hele året;
Artikkelside

utegangssau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sau som er ute hele året;
Artikkelside

utegangersau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sau som er ute hele året;
Artikkelside

kloning 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. individ som er klonet av et annet;
    Eksempel
    • en kloning av en sau
  2. i overført betydning: individ som ligner mye på et annet
    Eksempel
    • en kloning av Supermann
Artikkelside

smalahove

substantiv intetkjønn

Opphav

av smale (1 og dialektalt hove ‘hode’

Betydning og bruk

matrett av (ofte røykt) hode på sau
Artikkelside

tel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, bunn’

Betydning og bruk

  2. bunn i vevd stoff (til forskjell fra broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull innerst mot skinnet hos sau
Artikkelside

søye

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av sau

Betydning og bruk

voksen hunnsau;
Eksempel
  • en søye med to lam
Artikkelside

schæferhund, sjæferhund

substantiv hankjønn

Uttale

av tysk ‘Schäferhund’, ‘Schäfer’ ‘gjeter’ av Schaf ‘sau’

Betydning og bruk

stor hund med kileformet hode, spisse ører og rødbrun, lysegrå og svart pels
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Tyding og bruk

  1. drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta Ovis;
    Døme
    • ha både sauer og geiter;
    • han klipper sauene sjølv;
    • ha sau og lam på beite
  2. dum, einfaldig person;
    Døme
    • du er meg litt av ein sau

Faste uttrykk

  • dum som ein sau
    svært dum
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

  1. passe husdyr ute på beite
    Døme
    • ho gjekk og gjette;
    • gjete geitene;
    • gjete bort ein sau
  2. vakte, spionere
    Døme
    • gå og gjete på nokon;
    • gjete på høvet

Faste uttrykk

  • gjete opp
    leite eller passe opp (nokon)
Artikkelside

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside

utegangssau

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sau som er ute heile året;
Artikkelside

utegangarsau

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sau som er ute heile året;
Artikkelside

kloning 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. individ som er klona av eit anna;
    Døme
    • ein kloning av ein sau
  2. i overført tyding: individ som liknar mykje på eit anna
    Døme
    • ein kloning av Supermann
Artikkelside

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  2. hard, steinete grunn;
  3. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  4. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau
Artikkelside

søye 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sau

Tyding og bruk

vaksen hosau;
Døme
  • ei søye med to lam
Artikkelside

schæferhund, sjæferhund

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Schäferhund, Schäfer ‘gjetar’, av Schaf ‘sau’

Tyding og bruk

stor hund med kileforma hovud, spisse øyre og raudbrun, lysegrå og svart pels
Artikkelside