Bokmålsordboka
schæferhund, sjæferhund
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en schæferhund | schæferhunden | schæferhunder | schæferhundene |
| en sjæferhund | sjæferhunden | sjæferhunder | sjæferhundene |
Uttale
av tysk ‘Schäferhund’, ‘Schäfer’ ‘gjeter’ av Schaf ‘sau’Betydning og bruk
stor hund med kileformet hode, spisse ører og rødbrun, lysegrå og svart pels