Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
505 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
sake
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
sake
(
3
III)
Betydning og bruk
i kortspill: kaste kort fra en annen farge når en mangler den som spilles
Artikkelside
sake
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
saka
, av
sak
Betydning og bruk
saksøke
,
anklage
(
2
II
, 2)
Artikkelside
sak
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǫk
Betydning og bruk
tvistemål som er under rettslig behandling
;
rettssak
Eksempel
føre sak mot noen
;
saken
er oppe til doms
noe som vedkommer noen
;
mellomværende
Eksempel
dette er en
sak
mellom oss to
;
en helt personlig
sak
emne som blir diskutert
Eksempel
sette seg inn i
saken
;
holde seg til
saken
;
ta
saken
opp
;
lese om saken på internett
nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
Eksempel
det ble en sak i avisen
som etterledd i ord som
gladsak
nyhetssak
forhold som er eller har vært til behandling
Eksempel
kommunestyret behandlet 15 saker på møtet
;
saken
er avgjort
oppgave
(1)
,
gjøremål
;
formål
(1)
Eksempel
støtte en god
sak
;
tale dyras sak
;
det blir min
sak
;
gjøre sine
saker
bra
;
bland deg ikke i mine
saker
som etterledd i ord som
avholdssak
kvinnesak
målsak
forhold
(1)
,
omstendighet
(1)
Eksempel
slik står
sakene
nå
det egentlige, sanne forholdet
Eksempel
saken
er den at …
;
det er det som er
saken
gjenstand, ting
Eksempel
sett
sakene
dine her
;
ikke rot i mine
saker
;
en lekker
sak
Faste uttrykk
det var saker
det var noe utenom det vanlige
en sak for seg
et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
en smal sak
noe som er lett å ordne
en ærlig sak
noe en kan være bekjent av
det er en ærlig sak å skifte mening
for den saks skyld
hvis en skal nevne det også
;
for den del
selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
gjøre felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke rett ut om noe
gå til sak
saksøke
,
anmelde
(2)
hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
ingen sak
lett oppgave
det er ingen sak å lage en god saus
reise sak mot
anlegge rettssak mot
;
saksøke
han vil
reise
sak mot arbeidsgiveren
se en sak fra begge/flere sider
vurdere et forhold grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
søte saker
godterier
,
slikkerier
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
være så sin sak
ikke være uten risiko
;
ikke være enkelt
Artikkelside
moussaka
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
mosˊsaka
Opphav
fra gresk
Betydning og bruk
ovnsrett med
blant annet
kjøtt, aubergine og ostesaus
Artikkelside
ransake
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rannsaka
, av
rann
‘hus’ og
saka
‘klage, skulde’
Betydning og bruk
lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt
eller lignende
;
jamfør
kroppsvisitere
Eksempel
ransake
et hus
;
han ble stoppet på gata og ransaket
i overført betydning
: granske nøye
Eksempel
ransake
sin samvittighet
Artikkelside
Nynorskordboka
500
oppslagsord
sake
2
II
saka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sake
(
3
III)
Tyding og bruk
kaste kort av ein annan farge når ein ikkje har den fargen som er spela ut
Artikkelside
sake
3
III
saka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
saka
;
av
sak
Tyding og bruk
skulde, klage (på)
;
saksøkje
Døme
sake nokon for noko
Artikkelside
saka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sakaðr
;
perfektum partisipp
av
sake
(
3
III)
Tyding og bruk
som ikkje kan seiast fri
;
skuldig
(1)
Døme
ho er saka i det
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
Tyding og bruk
tvistemål som er til rettsleg handsaming
;
rettssak
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
emne som blir diskutert
Døme
halde seg til saka
;
det kjem ikkje saka ved
;
setje seg inn i saka
;
lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
det vart ei sak i avisa
som etterledd i ord som
gladsak
nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
saka er avgjord
;
kommunestyret handsama femten saker
;
ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål
,
oppgåve
(1)
;
føremål
(1)
Døme
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
gjere sakene sine bra
;
bland deg ikkje opp i mine saker
som etterledd i ord som
fråhaldssak
målsak
omstende
(1)
,
tilhøve
(1)
Døme
slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
saker og ting
;
set sakene dine her
;
ikkje rot i sakene mine
Faste uttrykk
det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg
;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje
,
melde
(
3
III
, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri
,
slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad
;
ikkje vere enkelt
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument
;
ha noko å hjelpe seg med
;
ha noko å by på eller fare med
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
kva
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvat
n
;
eigenleg
n
av
kven
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
om ting:
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i direkte spørsmål:
Døme
kva sa du?
kva er klokka?
kva har det med saka å gjere?
kva skal gjerast?
om eg ikkje gjer det, kva da?
–
korleis blir det da?
kva no?
–
korleis skal vi ordne oss no?
kva med å ta bussen?
–
skal vi kanskje ta bussen?
vi blir til i morgon, kva?
–
ikkje sant?
kva for (ei) bok les du på?
kva for (nokre) bøker har du lånt?
som
adjektiv
:
kva bok les du på?
kva slag(s) ost liker du best?
–
jamfør
slag II
og
slags
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
Døme
ho sa ikkje kva ho heitte
;
veit du kva?
–
veit du det same som eg veit?
nei, veit du kva!
–
no går du for langt, dette er for drygt
brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
Døme
gjer kva du vil for meg
;
dei betaler kva det skal vere
;
koste kva det koste vil
;
det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
ytterpunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
punkt som ligg lengst frå midten
eller
sentrum
Døme
tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
i
overført tyding
: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
Døme
sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka
;
partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk
Artikkelside
x tal
Tyding og bruk
ukjent eller uspesifikt tal
;
ein del
;
Sjå:
X
Døme
eg har jobba med saka i x tal timar allereie
;
restaureringa vil koste x tal millionar
Artikkelside
X
1
I
,
x
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
eks
Tyding og bruk
bokstavteiknet
x
;
uttalt som
s
framfor vokal i framlyd, elles hovudsakleg
ks
Døme
stor X
;
liten x
ukjend, uspesifisert eller uidentifisert faktor, storleik eller person
;
jamfør
x-faktor
Døme
politiet søkjer etter ein mister X
;
eg trur ikkje det har noko å seie om eg vel x eller y
Faste uttrykk
x tal
ukjent eller uspesifikt tal
;
ein del
eg har jobba med saka i x tal timar allereie
;
restaureringa vil koste x tal millionar
Artikkelside
1
2
3
…
50
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
50
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100