Bokmålsordboka
ransake
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ransake | ransaker | ransaka | har ransaka | ransak! |
| ransaket | har ransaket | |||
| ransakte | har ransakt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ransaka + substantiv | ransaka + substantiv | den/det ransaka + substantiv | ransaka + substantiv | ransakende |
| ransaket + substantiv | ransaket + substantiv | den/det ransakede + substantiv | ransakede + substantiv | |
| den/det ransakete + substantiv | ransakete + substantiv | |||
| ransakt + substantiv | ransakt + substantiv | den/det ransakte + substantiv | ransakte + substantiv | |
Opphav
norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’Betydning og bruk
- lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;jamfør kroppsvisitere
Eksempel
- ransake et hus;
- han ble stoppet på gata og ransaket
- i overført betydning: granske nøye
Eksempel
- ransake sin samvittighet