Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
22 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ruve 2

verb

Betydning og bruk

  1. være eller virke stor;
    Eksempel
    • han ruvet godt i den svære pelsen;
    • fjellene ruver i bakgrunnen
  2. i overført betydning: være viktig;
    ha stor betydning
    Eksempel
    • verket ruver i litteraturhistorien;
    • hun er et menneske som ruver over de fleste
Artikkelside

ruve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rúfa

Betydning og bruk

haug, stabel
Artikkelside

ruvende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av ruve (2

Betydning og bruk

som tar stor plass;
framstående, vektig
Eksempel
  • et høyt og ruvende bygg;
  • et ruvende intellekt
Artikkelside

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

  1. være rank
    Eksempel
    • hun kneiste i høysetet
  2. om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
    ruve
    Eksempel
    • kirken kneiste oppe på bakken;
    • over bygda kneiser høye fjell
    • brukt som adjektiv:
      • en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    være overlegen
Artikkelside

trone 2

verb

Opphav

av trone (1

Betydning og bruk

sitte og ruve (høy og bred);
være dominerende plassert
Eksempel
  • han tronet ved enden av bordet;
  • fjellet troner over dalen;
  • restauranten troner øverst på lista over anbefalte spisesteder
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

ruve 3

ruva

verb

Opphav

samanheng med rue (1

Tyding og bruk

  1. vere eller virke stor;
    Døme
    • fjella ruver i bakgrunnen;
    • han ruvde over dei andre
  2. i overført tyding: vere viktig;
    ha stor verd
    Døme
    • eit verk som ruver i musikkhistoria;
    • han ruver i rolla si
  3. verke så eller så (stor), sjå ut til
    Døme
    • ho ruver for å vere minst ti år
Artikkelside

rue 1, ruve 1

substantiv hokjønn

Opphav

mellomnorsk rufa

Tyding og bruk

  1. haug, dunge, stabel
    Døme
    • ei rue med flatbrød
  2. klump, klatt med ekskrement frå dyr;
Artikkelside

ruve 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrufa

Tyding og bruk

sårskorpe, rur (1)
Døme
  • rive av ei ruve
Artikkelside

ruven

adjektiv

Opphav

i tyding 2 jamfør norrønt rúfinn ‘bustete, pjuskete’; i tyding 1 samanheng med III ruve

Tyding og bruk

  1. romstor, ruvande
    Døme
    • høylasset er ruve
  2. pjuskete, ruskete (på håret);
    Døme
    • han la seg rund og stod opp ruven
Artikkelside

røyve 2

røyva

verb

Opphav

norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; opphavleg kausativ til ruve (3

Tyding og bruk

  1. få til å ta stor plass;
    gjere ruvande
  2. ta stor plass;
    Døme
    • det veg ikkje så mykje som det røyver
  3. røre eller flytte
    Døme
    • ta til å røyve på seg
  4. kome borti;
    røre ved
    Døme
    • eg torde ikkje røyve det

Faste uttrykk

  • røyve seg
    gjere seg stor og brei;
    briske seg
Artikkelside

kneise

kneisa

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Tyding og bruk

  1. om person: vere rank
  2. om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;
    ruve
    Døme
    • fjella kneisar bak oss
    • brukt som adjektiv:
      • den kneisande katedralen

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    vere overlegen
Artikkelside

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga
Artikkelside

trone 2

trona

verb

Opphav

av trone (1

Tyding og bruk

sitje og ruve (høg og brei);
vere dominerande plassert
Døme
  • trone ved enden av bordet;
  • eiketreet tronar over torget;
  • Stord tronar øvst på tabellen
Artikkelside

skrøyve

skrøyva

verb

Opphav

truleg samanheng med skruv (1

Tyding og bruk

  1. få til å ruve
  2. Døme
    • skrøyve noko opp
  3. sjå stor ut;
    ruve svært
    Døme
    • haugen av ved skrøyvde
Artikkelside

fylle opp

Tyding og bruk

Sjå: fylle
  1. leggje eller tømme i så det blir fullt
    Døme
    • fylle opp tanken
  2. ta mykje plass;
    ruve
    Døme
    • sengekleda fyller så opp i bilen
Artikkelside