Nynorskordboka
rur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rur | ruren | rurar | rurane |
Opphav
norrønt hrúðrTyding og bruk
- skorpe på sår
- krepsdyr i ordenen Sessila, som har kvite kalkplater rundt kroppen og sit fast på berg, pålar, båtar eller liknande