Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; opprinnelig ‘sløse’

Faste uttrykk

ha/få å rutte med
disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende)
han har ikke mye å rutte med for tiden;
de vil få mer å rutte med

Nynorskordboka 0 oppslagsord