Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
100 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
rote
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå rot
Eksempel
plantene har
rotet
seg godt
Artikkelside
rote
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
róta
Betydning og bruk
grave
(
2
II)
,
kare
(
2
II)
Eksempel
grisen
roter
i jorda
;
rote
i veska etter noe
;
rote
opp noe
gjøre uryddig, lage
rot
(
2
II)
Eksempel
ikke rot i mine saker!
rote
seg opp i ubehageligheter
Faste uttrykk
rote sammen
røre, blande sammen
Artikkelside
mold
,
muld
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mold
, opprinnelig ‘det som er malt sund’
Betydning og bruk
mørkfarget, porøs jord av omdannet organisk materiale (blandet med mineralstoffer)
;
humusjord
,
matjord
Eksempel
rote i
molda
Faste uttrykk
komme under molda
bli gravlagt
Artikkelside
kludre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kluteren
Betydning og bruk
skrive stygt
;
rable
(
2
II)
Eksempel
kludre
i en bok
røre ved
;
fikle
,
tukle
Eksempel
hva er det du
kludrer
med?
vi må ikke
kludre
med språket vårt
gjøre dårlig arbeid
;
rote med, ødelegge
Eksempel
kludre til situasjonen
Faste uttrykk
kludre det til
ødelegge for noe eller noen
de kludret det til for seg
Artikkelside
miste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mist
, av
misse
;
i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk
Betydning og bruk
ikke lenger ha
;
rote bort, tape
Eksempel
miste
nøklene
;
miste
håret
;
miste
synet
;
miste
foreldrene sine
;
miste
håpet
;
miste
oversikten
;
vi har ingen tid å
miste
;
de mister motet
;
de
mistet
alt de eide i brannen
;
tre personer har mistet livet
komme for sent til
Eksempel
miste
bussen
Faste uttrykk
miste ansikt
oppleve (offentlig) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste seg selv
tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside
kare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tysk
kehren
‘sope’ og
islandsk
kar
‘skitt, slim’
Betydning og bruk
rote eller grave med noe kvast
;
rake
(
3
III
, 1)
,
skrape
(
3
III
, 1)
,
krafse
(
2
II
, 2)
Eksempel
kare
sammen glørne på peisen
Faste uttrykk
kare seg
bevege seg langsomt
;
slepe seg fram
;
kreke seg
det var så vidt dyret karet seg fram
kare til seg
grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
kare til seg offentlige midler
Artikkelside
rote sammen
Betydning og bruk
røre, blande sammen
;
Se:
rote
Artikkelside
somle bort
Betydning og bruk
rote, tulle bort
;
Se:
somle
Artikkelside
gå seg vill
Betydning og bruk
rote seg bort
;
forville seg
;
Se:
gå
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå ærend
;
gå en tur
;
gå seg en tur
;
lære seg å gå
;
gå til fots
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
gå arm i arm
;
gå i søvne
;
skal vi ta trikken eller gå?
gå en beinvei
;
gå vekk!
gå utenom
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(4)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjere det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
miste forstanden
;
bli gal
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske (skyld
og lignende
hos) seg selv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå over til
anta; konvertere
gå over
ta slutt, bedre seg
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte
;
kullseile
falle om kull
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
Nynorskordboka
70
oppslagsord
rote
2
II
rota
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
róta
Tyding og bruk
grave
(
2
II)
,
krafse
(
2
II
, 2)
,
gramse
,
bauke
(
2
II
, 1)
Døme
grisen rotar i jorda
;
rote i veska etter noko
;
rote opp noko
gjere uryddig, lage
rot
(
2
II)
;
halde på med ureinsleg
eller
ufjelgt arbeid
;
hefte bort tida
Døme
ikkje rot i mine saker!
refleksivt
:
rote seg opp i vanskar
Faste uttrykk
rote i hop
røre, blande saman
Artikkelside
rote
,
ròte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
rota
‘rotning’
;
samanheng
med
roten
Tyding og bruk
det å rotne
;
tilstand i noko som rotnar
Døme
regn aukar faren for ròte
;
det kjem ròte i epla
òg i sms som
tannrote
turrote
noko som er rote
Døme
skjere bort ròte
Artikkelside
ryte
2
II
ryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrjóta
Tyding og bruk
snorke
brumme
,
knurre
Døme
ryte som eit villdyr
Artikkelside
ròten
,
roten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rotinn
Tyding og bruk
om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
Døme
ròten fisk
;
rotne egg
;
ein ròten stubbe
som lett smuldrar
Døme
ròten snø
;
ròte fjell
lite sterk, veik, kraftlaus, morken
Døme
ein ròten tråd
;
han er ròten
–
duger ikkje i slagsmål
eller
styrkeprøve
lat
,
doven
Døme
hesten er ròten
moralsk forderva, korrupt
Døme
eit ròte samfunn
Artikkelside
preservere
preservera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
pre-
og
servare
‘verne’
Tyding og bruk
verne (matvarer) mot rote
;
ta vare på
Døme
preservere fisk
Artikkelside
pore
2
II
pora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
purre
‘pirke’
Tyding og bruk
pirke sund
;
rote
erte, terge
Artikkelside
kjellarsopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sopp som er årsak til rote i trevyrke
;
Coniophora puteana
Artikkelside
mold
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mold
, opphavleg ‘det som er male sund’
Tyding og bruk
mørkfarga, porøs jord av omlaga organisk materiale (blanda med mineralemne)
;
humusjord
,
matjord
Døme
rote i molda
Faste uttrykk
kome under molda
bli gravlagd
Artikkelside
lumpe
lumpa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lump
Tyding og bruk
hogge eit rote stykke av ein trestokk
;
skjere ein
lump
(1)
av ein stokk
skjere torv
Artikkelside
miste
,
misse
1
I
mista, missa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
missa
,
i tydinga ‘kome for seint’ frå
engelsk
;
samanheng
med
miss
(
2
II)
og
mis-
Tyding og bruk
ikkje lenger ha
;
rote bort, tape
Døme
miste
paraplyen
;
miste
håret
;
miste livet
;
miste
pusten
;
miste
interessa
;
miste
foreldra sine
;
vi har inga tid å
miste
;
mange mistar jobben no
;
ho mista alt ho åtte i brannen
;
dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
miste
bussen
Faste uttrykk
miste andlet
oppleve (offentleg) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100