Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

romantisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra fransk, opprinnelig ‘som forekommer i eller minner om en roman’

Betydning og bruk

  1. som kjennetegner eller hører til romantikken
    Eksempel
    • romantisk musikk og diktning
  2. som er vakker eller stemningsfull;
    Eksempel
    • en romantisk landsby
  3. som er preget av eller styrt av følelser, ønsker og lengsler;
    Eksempel
    • være romantisk av seg;
    • romantiske drømmer
  4. Eksempel
    • et romantisk kjærlighetsforhold

weltschmerz

substantiv hankjønn

Uttale

veˊltsjmærts

Opphav

fra tysk, av Welt ‘verden’ og Schmerz ‘smerte’

Betydning og bruk

romantisk melankoli over verdens og livets utilstrekkelighet;
Eksempel
  • diktet preges av en underliggende weltschmerz

tøyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som tøtte

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for kvinne som flørter med mange ulike personer;
kvinne som ofte bytter romantisk partner;

uromantisk

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er romantisk
Eksempel
  • han var av den nøkterne og uromantiske typen

trend

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

dominerende tendens eller strømdrag over en periode, for eksempel innen mote, kunst, musikk eller lignende
Eksempel
  • årets moter innvarsler en mer romantisk trend

weekend

substantiv hankjønn

Uttale

viˊkend

Opphav

fra engelsk ‘ukeslutt’

Betydning og bruk

tiden fra fredag ettermiddag til mandag morgen;
Eksempel
  • reise bort i weekenden;
  • planlegge en romantisk weekend

romantisere

verb

Betydning og bruk

gjøre mer romantisk enn det virkelig er;

romantiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘forfatter av romaner’; jamfør romantisk

Betydning og bruk

  1. person som dyrker romantikk (1)
  2. virkelighetsfjern person;

stormkur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

voldsom, stormende romantisk oppmerksomhet overfor en annen person;
jamfør kur (2

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

romanˋse eller  romanˋgse

Opphav

av gammelfransk romanz ‘fortelling eller dikt på det romanske folkespråket’

Betydning og bruk

  1. kort, fortellende og stemningsfylt dikt
  2. musikk til romanse (1);
    lyrisk og melodisk musikkstykke
    Eksempel
    • en romanse av Schumann;
    • Griegs romanser
  3. romantisk forhold;
    Eksempel
    • innlede en romanse på ferieturen

Nynorskordboka 25 oppslagsord

romantisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå fransk, opphavleg ‘som førekjem i eller minner om ein roman’

Tyding og bruk

  1. som er særmerkt for eller høyrer til romantikken
    Døme
    • romantisk musikk og dikting
  2. som er vakker eller stemningsfull;
    Døme
    • ein romantisk landsby
  3. som er prega av eller styrt av kjensler, ynske og lengsler;
    Døme
    • vere romantisk av seg;
    • romantiske draumar
  4. Døme
    • ei romantisk kjærleikssoge

flogse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med flog og fly (10

Tyding og bruk

nedsetjande nemning for kvinne som flørtar med mange ulike personar;
kvinne som ofte byter romantisk partnar;
jamfør flogse (2

tøyte

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk tote, toite; truleg same opphav som tøtte

Tyding og bruk

nedsetjande nemning for kvinne som flørtar med mange ulike personar;
kvinne som ofte byter romantisk partnar;

uromantisk

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er romantisk
Døme
  • ein litt uromantisk gest

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten;
    • eg berre prøver buksa, så får vi sjå om ho passar
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

weltschmerz

substantiv hankjønn

Uttale

veˊltsjmærts

Opphav

frå tysk, av Welt ‘verd’ og Schmerz ‘smerte’

Tyding og bruk

romantisk melankoli over det utilstrekkelege ved verda og livet
Døme
  • uttrykkje ein tidsriktig weltschmerz

romantisere

romantisera

verb

Tyding og bruk

gjere meir romantisk enn det verkeleg er;

romantikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘romanforfattar’; jamfør romantisk

Tyding og bruk

  1. person som dyrkar romantikk (1)
  2. røyndomsfjern person;

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

romanˋse eller  romanˋgse

Opphav

av gammalfransk romanz ‘forteljing eller dikt på det romanske folkespråket’

Tyding og bruk

  1. kort, forteljande og stemningsfullt dikt
  2. musikk til romanse (1);
    lyrisk og melodisk musikkstykke
    Døme
    • ein romanse av Schumann;
    • Griegs romansar
  3. romantisk forhold;
    Døme
    • ha ein kort romanse med naboguten

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    1. vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    2. forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen