Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
47 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

romantisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra fransk, opprinnelig ‘som forekommer i eller minner om en roman’

Betydning og bruk

  1. som kjennetegner eller hører til romantikken
    Eksempel
    • romantisk musikk og diktning
  2. som er vakker eller stemningsfull;
    Eksempel
    • en romantisk landsby
  3. som er preget av eller styrt av følelser, ønsker og lengsler;
    Eksempel
    • være romantisk av seg;
    • romantiske drømmer
  4. rik på romantikk (2);
    Eksempel
    • et romantisk kjærlighetsforhold
Artikkelside

romantisere

verb

Betydning og bruk

gjøre mer romantisk enn det virkelig er;
Artikkelside

romantiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘forfatter av romaner’; jamfør romantisk

Betydning og bruk

  1. person som dyrker romantikk (1)
  2. virkelighetsfjern person;
Artikkelside

stormkur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

voldsom, stormende romantisk oppmerksomhet overfor en annen person;
jamfør kur (2
Artikkelside

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

romanˋse eller  romanˋgse

Opphav

av gammelfransk romanz ‘fortelling eller dikt på det romanske folkespråket’

Betydning og bruk

  1. kort, fortellende og stemningsfylt dikt
  2. musikk til romanse (1);
    lyrisk og melodisk musikkstykke
    Eksempel
    • en romanse av Schumann;
    • Griegs romanser
  3. romantisk forhold;
    Eksempel
    • innlede en romanse på ferieturen
Artikkelside

prøve seg på noen

Betydning og bruk

nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt;
Se: prøve
Eksempel
  • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
Artikkelside

gjøre kur til

Betydning og bruk

Se: kur
  1. vise romantisk oppmerksomhet til en annen person;
    flørte med;
    Eksempel
    • den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
  2. forsøke å innynde seg hos noen
    Eksempel
    • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjøre kur til
    • vise romantisk oppmerksomhet til en annen person;
      flørte med;
      kurtisere
      • den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
    • forsøke å innynde seg hos noen
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

kjærlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt kærleikr

Betydning og bruk

  1. varm, hengiven følelse for noen eller noe
    Eksempel
    • gi barnet kjærlighet og omsorg;
    • kjærlighet til hjemmet;
    • kjærlighet til fedrelandet;
    • Guds kjærlighet
  2. varm, hengiven følelse for et menneske en elsker og er seksuelt tiltrukket av
    Eksempel
    • kjærlighet ved første blikk;
    • heterofil kjærlighet;
    • homofil kjærlighet
  3. levende, glødende interesse for noe
    Eksempel
    • kjærlighet til kunsten;
    • kjærlighet til fotballen
  4. gjenstand for romantisk følelse eller varm interesse
    Eksempel
    • hun ble hans store kjærlighet;
    • bøker er hennes store kjærlighet

Faste uttrykk

  • fri kjærlighet
    erotisk kjærlighet utenfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærlighet gjør blind
    kjærlighet fratar et menneske dømmekraften og fornuften
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • ulykkelig kjærlighet
    kjærlighet som ikke blir gjengjeldt
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

romantisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå fransk, opphavleg ‘som førekjem i eller minner om ein roman’

Tyding og bruk

  1. som er særmerkt for eller høyrer til romantikken
    Døme
    • romantisk musikk og dikting
  2. som er vakker eller stemningsfull;
    Døme
    • ein romantisk landsby
  3. som er prega av eller styrt av kjensler, ynske og lengsler;
    Døme
    • vere romantisk av seg;
    • romantiske draumar
  4. rik på romantikk (2);
    Døme
    • ei romantisk kjærleikssoge
Artikkelside

romantisere

romantisera

verb

Tyding og bruk

gjere meir romantisk enn det verkeleg er;
Artikkelside

romantikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘romanforfattar’; jamfør romantisk

Tyding og bruk

  1. person som dyrkar romantikk (1)
  2. røyndomsfjern person;
Artikkelside

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

romanˋse eller  romanˋgse

Opphav

av gammalfransk romanz ‘forteljing eller dikt på det romanske folkespråket’

Tyding og bruk

  1. kort, forteljande og stemningsfullt dikt
  2. musikk til romanse (1);
    lyrisk og melodisk musikkstykke
    Døme
    • ein romanse av Schumann;
    • Griegs romansar
  3. romantisk forhold;
    Døme
    • ha ein kort romanse med naboguten
Artikkelside

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    • vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    • forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

kjærleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kærleikr

Tyding og bruk

  1. varm, inderleg kjensle for nokon eller noko;
    Døme
    • alle barn treng kjærleik;
    • vise kjærleik og omsorg;
    • kjærleik til heimen;
    • Guds kjærleik
  2. varm, inderleg kjensle for eit menneske ein elskar og er seksuelt tiltrekt av;
    Døme
    • sanseleg kjærleik;
    • få kjærleik til nokon;
    • kjærleik ved første blikk
  3. levande, glødande interesse for noko
    Døme
    • kjærleik til bøker;
    • kjærleiken til fotballen
  4. gjenstand for romantisk kjensle eller varm interesse
    Døme
    • finne sitt livs store kjærleik;
    • fjella i Jotunheimen var den store kjærleiken hans

Faste uttrykk

  • fri kjærleik
    erotisk kjærleik utanfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærleik gjer blind
    kjærleik tek dømekrafta og fornufta frå eit menneske
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • ulykkeleg kjærleik
    kjærleik som ikkje blir gjengjeld
Artikkelside

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa
Artikkelside

svermerisk

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å sverme (3);
Døme
  • vere ein svermerisk natur
Artikkelside

svermar

substantiv hankjønn

Opphav

av sverme

Tyding og bruk

  1. jamfør sverme (3)
    Døme
    • ein romantisk svermar;
    • religiøse svermarar
  2. eldre nemning for ymse grupper av sommarfuglar
Artikkelside