Bokmålsordboka
romantiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en romantiker | romantikeren | romantikere | romantikerne |
Opphav
fra tysk ‘forfatter av romaner’; jamfør romantiskBetydning og bruk
- person som dyrker romantikk (1)
- virkelighetsfjern person;