Bokmålsordboka
romantisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| romantisk | romantisk | romantiske | romantiske |
Opphav
gjennom tysk; fra fransk egentlig ‘som forekommer i eller minner om en roman’Betydning og bruk
- som kjennetegner eller hører til romantikk (1)
Eksempel
- romantisk musikk, diktning
Eksempel
- en romantisk landsby
- rik på spenning, eventyrlig
Eksempel
- et romantisk kjærlighetsforhold