Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
97 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

reim, rem 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt reim

Betydning og bruk

  1. strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
    Eksempel
    • bære noe i en reim
  2. endeløst bånd av lær, tekstil eller lignende til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • kjøre det reimer og tøy kan holde
    gjøre noe så fort redskapen kan tåle
  • skjære brede reimer av ryggen
    straffe noen;
    la noen betale dyrt
Artikkelside

reime

verb

Betydning og bruk

feste med reim (1);
knytte (sko)
Artikkelside

slipereim, sliperem

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

reim (1) til å slipe barberkniver og lignende på
Artikkelside

slengball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tung ball i reim
  2. kasteøvelse med slengball (1)
Artikkelside

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile eller strekke ut
    Eksempel
    • han spenner ut et lerret
  2. trekke sammen;
    stramme
    Eksempel
    • kroppsbyggeren spente musklene
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • hun spente hesten for sleden;
    • spenne et belte om livet
  4. Eksempel
    • spenne hanen på et gevær
  5. omfavne
    Eksempel
    • spenne om noen med armene
  6. Eksempel
    • spenne vidt;
    • historien spenner over et stort tidsrom;
    • alderen kan spenne fra seks til 30 år
  7. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste
  8. heve, intensivere
    Eksempel
    • de spente forventningene for høyt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løsne
    • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
    • han spenner av seg skiene
  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene
Artikkelside

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni, av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål som en fester reim, belte eller lignende med
    Eksempel
    • sko med spenner i
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Eksempel
    • en liten jente med spenne i håret
Artikkelside

gjord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundt livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende
Artikkelside

ha en reim av huden

Betydning og bruk

ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende;
Se: hud, reim
Artikkelside

skulderreim, skulderrem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reim på veske eller lignende til å ha over skulderen
Eksempel
  • justerbar skulderreim
Artikkelside

skistav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stav med pigg, trinse og reim for hånden som brukes av skiløpere
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

reim

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reim

Tyding og bruk

  1. strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
    Døme
    • bere noko i ei reim
  2. endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • køyre det reimar og tøy kan halde
    gjere noko så fort reiskapen kan tole
  • skjere breie reimar av ryggen
    straffe nokon;
    la nokon betale dyrt
Artikkelside

reime

reima

verb

Tyding og bruk

feste med reim (1);
knyte (sko)
Artikkelside

slipereim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim (1) til å slipe barberknivar og liknande på
Artikkelside

slengball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tung ball i reim
  2. kasteøving med slengball (1)
Artikkelside

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • han spenner ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • kroppsbyggjaren spente musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • ho spente hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om nokon med armane
  6. Døme
    • historia spente over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene
Artikkelside

spenne 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni; av spenne (3

Tyding og bruk

  1. lita ramme med rørleg nål som ein festar reim, belte eller liknande med
    Døme
    • sko med spenne
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Døme
    • ho har ei blank spenne i håret
Artikkelside

skulderreim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim på veske eller liknande til å ha over skuldra
Døme
  • veske med skulderreim
Artikkelside

fotlenkje, fotlenke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lenkje om okla på ein fange;

Faste uttrykk

  • elektronisk fotlenkje
    reim med sendar til å feste om okla, brukt til elektronisk overvaking av person som sonar ein dom (som alternativ til fengselsstraff)
Artikkelside

tygel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

  1. reim på kvar side i eit beisel (1), til å styre med når ein rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
    Døme
    • foreldra måtte sleppe tyglane

Faste uttrykk

  • frie tyglar
    uavgrensa handlefridom
    • den nye kokken fekk heil frie tyglar
  • stramme tyglar
    liten handlefridom;
    streng disiplin
    • køyre nokon med stramme tyglar
Artikkelside

pisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå slavisk

Tyding og bruk

  1. reiskap med ei reim festa i den eine enden til å slå med;
    Døme
    • få smake pisken
  2. hårflette
    Døme
    • parykk med pisk

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    anten tvang eller lokkemiddel
    • skal dei bruke pisk eller gulrot for å sikre at planen held?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot
  • under pisken
    hersa med;
    kua
Artikkelside