Nynorskordboka
reime
reima
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reimaå reime | reimar | reima | har reima | reim!reima!reime! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reima + substantiv | reima + substantiv | den/det reima + substantiv | reima + substantiv | reimande |
Tyding og bruk
feste med reim (1);
knyte (sko)