Bokmålsordboka
reime
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reime | reimer | reima | har reima | reim! |
| reimet | har reimet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reima + substantiv | reima + substantiv | den/det reima + substantiv | reima + substantiv | reimende |
| reimet + substantiv | reimet + substantiv | den/det reimede + substantiv | reimede + substantiv | |
| den/det reimete + substantiv | reimete + substantiv | |||
Betydning og bruk
feste med reim (1);
knytte (sko)