Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

regelverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

sett av regler
Eksempel
  • de mener de har handlet innenfor regelverket

vilkår

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør vilje og kår

Betydning og bruk

  1. noe en krever oppfylt for å gå med på noe;
    Eksempel
    • delta på visse vilkår;
    • stille flere vilkår;
    • du kan få låne bilen under vilkår av at du består førerprøven
  2. omstendighet eller tilstand som påvirker noens framgang, yteevne eller livskvalitet;
    Eksempel
    • under ellers like vilkår;
    • leve under harde vilkår;
    • lavere rente gir bedre vilkår for bedriftene
  3. bestemmelse i en avtale, et regelverk eller lignende
    Eksempel
    • forhandle om de økonomiske vilkårene;
    • bli enige om vilkårene for salg;
    • tilby svært gunstige vilkår

Faste uttrykk

  • ikke på vilkår
    ikke under noen omstendighet;
    aldri i verden
    • ikke på vilkår om jeg skal løpe noe maraton

i hør og heim

Betydning og bruk

meningsløst;
bort i veggene;
Se: hør
Eksempel
  • et regelverk som var helt bort i hør og heim

hør 1

substantiv ubøyelig

Opphav

beslektet med horg

Faste uttrykk

  • i hør og heim
    meningsløst;
    bort i veggene
    • et regelverk som var helt bort i hør og heim

avlivingsmetode, avlivningsmetode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

metode, framgangsmåte for å avlive (1) (et dyr)
Eksempel
  • et nytt regelverk med strenge krav til avlivingsmetoder

forutberegnelig

adjektiv

Betydning og bruk

som kan beregnes på forhånd;
Eksempel
  • et forutberegnelig regelverk

molboaktig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et molboaktig regelverk

innfløkt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt flǿkja ‘gjøre floket’

Betydning og bruk

komplisert, innviklet, vanskelig
Eksempel
  • et innfløkt problem;
  • et innfløkt regelverk

antidopingreglement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regelverk som regulerer bruk av stoff som kunstig øker prestasjonsevnen til idrettsutøvere

etisk

adjektiv

Opphav

av gresk ethikos; jamfør etikk

Betydning og bruk

som gjelder eller samsvarer med etikk;
Eksempel
  • etiske verdier;
  • et strengt etisk regelverk;
  • de etiske aspektene ved matproduksjon
  • brukt som adverb
    • etisk vanskelige avgjørelser

Nynorskordboka 12 oppslagsord

regelverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

sett av reglar
Døme
  • regelverket er så komplisert at det er vanskeleg å følgje det

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør vilje (1 og kår

Tyding og bruk

  1. noko ein krev stetta for å gå med på noko;
    Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • stille fleire vilkår;
    • ho fekk stillinga under vilkår av at ho fullførte utdanninga
  2. omstende eller tilstand som påverkar framgangen, yteevna eller livskvaliteten til nokon;
    Døme
    • vekse opp under like vilkår;
    • leve under vanskelege vilkår;
    • lågare rente gjev betre vilkår for bedrifta
  3. føresegn i ei avtale, eit regelverk eller liknande
    Døme
    • bli einige om dei økonomiske vilkåra;
    • selje noko med gode vilkår;
    • butikkane skal konkurrere under like vilkår

Faste uttrykk

  • ikkje på vilkår
    aldri i verda
    • ikkje på vilkår om eg skal opp på ei scene

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Tyding og bruk

  1. skriftteikn for ein språklyd
    Døme
    • bokstaven A;
    • rekne med bokstavar for dei ukjende talstorleikane
  2. trongaste tyding
    Døme
    • lovas bokstav;
    • følgje eit regelverk etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
    til skilnad frå stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
    til skilnad frå liten bokstav

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

tøying

substantiv hokjønn

Opphav

av tøye (2

Tyding og bruk

  1. det å tøye (seg)
    Døme
    • mindre trening og tøying gjev stivare ledd
  2. i overført tyding: det å strekkje noko for langt
    Døme
    • tøying av regelverk

binde på hender og føter

Tyding og bruk

ta ifrå nokon handlefridomen;
Sjå: binde
Døme
  • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati

antidopingreglement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

regelverk som regulerer bruk av stoff som kunstig aukar prestasjonsevna til idrettsutøvarar

molbuaktig

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit molbuaktig regelverk

klargjere 1, klårgjere 1

klargjera, klårgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av klar (1

Tyding og bruk

gjere klar eller klarare;
gjere meir forståeleg
Døme
  • klargjere omgrepa;
  • klargjere konsekvensar;
  • klargjere regelverk

rammeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. konstruksjon som dannar ei ramme eller eit system av rammer
    Døme
    • bedrifta produserer tankar og rammeverk av stål
  2. i overført tyding: avtale, regelverk eller liknande som trekkjer opp hovudlinjene for ei verksemd
    Døme
    • EU skal vedta eit felles europeisk rammeverk for elektronisk handel