Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
676 treff
Bokmålsordboka
351
oppslagsord
rede
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
reiða
Betydning og bruk
bringe klarhet i
Eksempel
rede
ut noe
re
(
2
II)
Faste uttrykk
som man reder, så ligger man
en får som fortjent
Artikkelside
rede
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
rede
(
4
IV)
Faste uttrykk
få rede på
få kjennskap til
han fikk rede på planene
gjøre rede for
greie ut om
;
redegjøre for
hun gjør grundig rede for hva som har skjedd
ha rede på
ha kjennskap til
jeg har ikke rede på fotball
holde rede på
ha oversikt over
de holder rede på hva som skjer
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
Artikkelside
reir
,
rede
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreiðr
Betydning og bruk
leie eller tilholdssted for visse dyr, særlig for fugler som verper og ruger
Eksempel
bygge
reir
som etterledd i ord som
fuglereir
musereir
skjærereir
hjem
(
1
I
, 1)
;
tilholdssted
Eksempel
vårt lune
reir
som etterledd i ord som
elskovsreir
narkoreir
Faste uttrykk
fly fra/forlate reiret
flytte hjemmefra
barna har for lengst flydd fra reiret
;
hun føler seg klar til å forlate reiret
skite i eget reir
tale nedsettende om noe en selv er en del av
Artikkelside
rede
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
parat
,
klar
(
2
II
, 1)
Eksempel
være rede til noe
;
gjøre noe
rede
;
føle seg rede til å ta en avgjørelse
Faste uttrykk
på rede hånd
parat, ferdig
hun har svar på rede hånd
rede penger
kontanter
Artikkelside
som man reder, så ligger man
Betydning og bruk
en får som fortjent
;
Se:
man
,
rede
Artikkelside
ta rede på
Betydning og bruk
finne ut
;
Se:
rede
,
ta
Eksempel
ta rede på hvem som eier bilen
Artikkelside
på rede hånd
Betydning og bruk
parat, ferdig
;
Se:
rede
Eksempel
hun har svar på rede hånd
Artikkelside
rede penger
Betydning og bruk
kontanter
;
Se:
rede
Artikkelside
få rede på
Betydning og bruk
få kjennskap til
;
Se:
rede
Eksempel
han fikk rede på planene
Artikkelside
redegjøre for
Betydning og bruk
gjøre rede for
;
gjøre greie for
;
Se:
redegjøre
Artikkelside
Nynorskordboka
325
oppslagsord
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
klar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
i stand, ferdig (til bruk)
;
budd
,
reiug
Døme
vere klar til bruk
;
dei stod klar til å dra
;
halde seg klar
utan hinder
Døme
klart farvatn
;
klar bane
som er fri av noko
;
som ikkje kjem borti noko
utmatta
,
trøytt
(1)
,
sliten
(1)
Døme
vere heilt klar
Faste uttrykk
gå klar av
ikkje kome borti
gå klar av land
halde seg klar av
ikkje kome borti
halde seg klar av båar og skjer
klappa og klar
fullt ferdig
;
heilt avgjord
alt er klappa og klart til festen
klar, ferdig, gå!
i idrett: brukt som kommandoord ved start, særleg i løp
kome seg klar av
sleppe unna, gå fri
Artikkelside
klare
2
II
,
klåre
2
II
klara, klåra
verb
Vis bøying
Opphav
av
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
om himmel, atmosfære: bli klar,
klarne
(1)
Døme
det klarar opp
;
andletet klara opp
gjere fri for grums
;
sile
(1)
,
filtrere
(1)
Døme
klare
kaffien
;
klare
røysta
gjere ei sak, ein samanheng klar, tydeleg
Døme
klare
opp eit spørsmål
;
klare
tankane
Artikkelside
klare
3
III
klara
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
klare ei oppgåve
ordne, få i orden
Døme
klare gjelda
;
klare tauverket
Faste uttrykk
klare brasane
ordne opp i vanskane
klare seg
kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon
;
greie seg
(2)
klare seg ut av noko
;
klare seg godt
;
klare seg dårleg
vere nok
kald mat får klare seg
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
forplante seg
Tyding og bruk
Sjå:
forplante
øksle seg
Døme
forplante seg med kjønnsceller
;
elgen er klar til å forplante seg
spreie seg
Døme
lyden forplantar seg utover i rommet
;
problema forplantar seg raskt
Artikkelside
forplante
2
II
forplanta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
av
plante
(
2
II)
Faste uttrykk
forplante seg
øksle seg
forplante seg med kjønnsceller
;
elgen er klar til å forplante seg
spreie seg
lyden forplantar seg utover i rommet
;
problema forplantar seg raskt
Artikkelside
gjevakt
,
givakt
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
bokmål
gi(v) akt
, militær kommando
;
jamfør
akt
(
2
II)
Tyding og bruk
i
militærstell
: det å stå i
grunnstilling
med stram haldning
Døme
stå i stram gjevakt
;
gardistane stod i gjevakt da dronninga kom
overført tyding
: det å stå rett eller klar til noko
Døme
nervane stod i gjevakt før konserten
;
pupillane stod i gjevakt under heile filmen
Artikkelside
større
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿrri
,
komparativ av
stor
;
jamfør
størst
Tyding og bruk
stor i høgre grad enn nokon eller noko det blir samanlikna med
Døme
han er større enn bror sin
;
arbeide for større rettferd
;
i dei større byane
utan klar samanlikning: heller dryg, stor eller mykje
Døme
ein større lekkasje
;
det var ikkje noko større med snø
Artikkelside
spegelklar
,
spegelklår
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
klar som ein spegel
;
spegelblank
(1)
Døme
eit stille og spegelklart vatn
Artikkelside
1
2
3
…
36
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
36
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100