Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
125 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
røyse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
legge i
røys
(1)
;
dunge
(
2
II)
Faste uttrykk
røyse ned
legge stein over (
for eksempel
en dyreskrott)
Artikkelside
avrøysting
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
røyst
‘stemme’
Betydning og bruk
avstemning
Eksempel
gå til avrøysting
;
holde en avrøysting
Artikkelside
Nynorskordboka
123
oppslagsord
røyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
raust
,
samanheng
med
rausa
‘snakke’
Tyding og bruk
lyd som kjem frå taleorgana til menneske eller dyr
;
stemme
(
1
I
, 1)
,
mæle
(
2
II
, 1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Døme
han har ei djup
røyst
;
røystene frå distriktet må bli høyrde
;
røysta frå samvitet plaga henne dag og natt
som etterledd i ord som
kvinnerøyst
forteljarrøyst
songrøyst
(person eller instrument som har eit) eintonig parti i samsong
eller
samspel
;
stemme
(
1
I
, 2)
Døme
ein song for fire
røyster
som etterledd i ord som
altrøyst
barytonrøyst
tenorrøyst
votum
som blir gjeve ved avrøystingar eller val
;
stemme
(
1
I
, 3)
Døme
framlegget vart vedteke mot ti
røyster
som etterledd i ord som
dobbelrøyst
førehandsrøyst
neirøyst
Artikkelside
røyste
røysta
verb
Vis bøying
Opphav
av
røyst
Tyding og bruk
gje
røyst
(3)
i val
eller
røysting
;
stemme
(
2
II
, 1)
Døme
han røysta Venstre i kommunevalet
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Tyding og bruk
få
sprekkar
;
breste, rivne
Døme
glaset sprakk
;
skia har sprokke
brukt som adjektiv:
ei sprokken leppe
;
sprokne røyr
;
ei sprokken røyst
i
overført tyding
: overskride ei grense
Døme
røysta sprakk
;
sprekke av sinne
bli splitta
Døme
etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren
;
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i lagspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside
utestemme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyst med høgt lydnivå
;
til skilnad frå
innestemme
(1)
Døme
ungane lærte å snakke med både innestemme og utestemme
i
overført tyding
: tydeleg språkbruk
Artikkelside
særeigen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særmerkt, spesiell
Døme
ei særeiga røyst
;
ei heilt særeiga utstilling
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
smektande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
smekte
Tyding og bruk
forlokkande, smeikjande
Døme
eit smektande blikk
;
ein smektande vals
;
syngje med smektande røyst
Artikkelside
tjukkmælt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med skurrande eller urein røyst
Døme
bli tjukkmælt av gråt
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
solo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
solo
(
2
II)
Tyding og bruk
song eller spel framført av éi røyst eller eitt instrument
Døme
syngje ein solo
;
saksofonisten imponerte med strålande soloar
(del av) musikkstykke for éi røyst
eller
eitt instrument
dans som éin person utfører
Døme
ei ballettframsyning med fem soloar
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100