Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet

egle opp

Betydning og bruk

provosere fram reaksjon;
hisse opp;
erte opp;
Sjå: egle
Eksempel
  • artisten egler opp publikum;
  • ungdommer som egler hverandre opp

be om bråk

Betydning og bruk

forårsake bråk;
Sjå: be
Eksempel
  • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk

passe seg for

Betydning og bruk

ta seg i vare for;
Sjå: passe
Eksempel
  • en må passe seg for hva en sier;
  • jeg passet meg for å provosere

vende det andre kinnet til

Betydning og bruk

(etter Matt 5,39) ikke la seg provosere;
Sjå: kinn

ryste

verb

Opphav

norrønt hrysta og hrista

Betydning og bruk

  1. skremme opp;
    forferde, sjokkere
    Eksempel
    • nyheten rystet dem i grunnvollene;
    • hendelsen rystet hele bygda;
    • de ønsker bare å ryste og provosere
    • brukt som adjektiv:
      • han var dypt rystet
  2. Eksempel
    • jordskjelvet rystet hele regionen
  3. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    Eksempel
    • hun rystet på hodet

kinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kinn

Betydning og bruk

  1. hver av de to sideflatene i ansiktet
    Eksempel
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe noen på kinnet;
    • være rød i kinnene;
    • hun har fått farge i kinnene;
    • kinnene glødet
  2. særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikke la seg provosere

diplomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder diplomati (1) og diplomater
    Eksempel
    • diplomatiske særrettigheter;
    • diplomatiske kilder;
    • ha diplomatisk status;
    • land som Norge har diplomatisk forbindelse med
  2. som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
    Eksempel
    • et diplomatisk svar;
    • hun er ikke videre diplomatisk
    • brukt som adverb:
      • opptre diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
    eksterritorialrett

provoserende

adjektiv

Opphav

av provosere

Betydning og bruk

som framkaller en reaksjon;
som skaper irritasjon
Eksempel
  • et provoserende spørsmål

provo

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk provoceren ‘provosere’

Betydning og bruk

kortform av provokatør, særlig brukt om opprørsk ungdom i slutten av 1960-årene

Nynorskordboka 12 oppslagsord

provosere

provosera

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Tyding og bruk

  1. få til å hende;
    kalle fram;
    Døme
    • dei provoserte fram eit hastevedtak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på ein så utfordrande eller irriterande måte at det kallar fram ein reaksjon frå motparten
    Døme
    • ikkje la deg provosere av han!
    • brukt som adjektiv:
      • avisa fekk reaksjonar frå mange provoserte lesarar;
      • ho vart så provosert at ho slo etter han

egle opp

Tyding og bruk

provosere fram reaksjon;
hisse opp;
erte opp;
Sjå: egle
Døme
  • egle opp folk med spitord

be om bråk

Tyding og bruk

framkalle bråk;
provosere;
Sjå: be
Døme
  • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk

vende det andre kinnet til

Tyding og bruk

(etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere;
Sjå: kinn

provoserande

adjektiv

Opphav

av provosere

Tyding og bruk

som kallar fram ein reaksjon;
som skaper irritasjon
Døme
  • eit provoserande spørsmål

provo

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk provoceren ‘provosere’

Tyding og bruk

kortform av provokatør, særleg nytta om opprørsk ungdom i slutten av 1960-åra

provokasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å provosere;
utfordring eller handling som provoserer;
framkalling av (ulovlege) handlingar
Døme
  • arbeidarane såg på oppseiinga som ein provokasjon

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle

diplomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • diplomatiske særrettar;
    • land som Noreg har diplomatisk samband med
  2. som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
    Døme
    • ein diplomatisk framgangsmåte
    • brukt som adverb
      • svare diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;
    eksterritorialrett

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre