Nynorskordboka
diplomat
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein diplomat | diplomaten | diplomatar | diplomatane |
Opphav
av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplomTyding og bruk
- person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
- person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
Døme
- han er ingen diplomat