Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer
Artikkelside

gni

verb

Opphav

norrønt gniða

Betydning og bruk

stryke fram og tilbake på noe med et visst trykk;
massere, polere
Eksempel
  • gni huden inn med krem;
  • gni noe blankt;
  • gni på en flekk

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig gjenta noe som er ubehagelig for mottageren
    • må du virkelig gni det inn?
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gni seg i øynene
    ikke tro det en ser
Artikkelside

smergle

verb

Betydning og bruk

slipe eller polere med smergel
Artikkelside

smergel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, opprinnelig fra gresk, av smyrizein ‘smøre, polere’; beslektet med smør

Betydning og bruk

slipemiddel av korund
Artikkelside

poleringsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

bone

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

innsette og polere en flate med en spesiell voks eller væske
Eksempel
  • bone et gulv
Artikkelside

bomullsdott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • polere noe med en bomullsdott;
  • en spyttprøve på en bomullsdott
Artikkelside

glitte

verb

Opphav

av tysk glätten ‘glatte’, påvirket av glitre

Betydning og bruk

glatte, polere (lær, papir)
Artikkelside

ekstrapolere

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: beregne ukjente størrelser ut fra størrelser en kjenner;
    jamfør framskrive
  2. i overført betydning: overføre fra noe kjent til noe ukjent
    Eksempel
    • ekstrapolere det universelle fra det unike;
    • resultater fra dyreforsøk ekstrapoleres til å gjelde mennesker
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Eksempel
    • polituren var slitt
  3. i overført betydning: ytre dannelse, fine manerer;
    jamfør polere (2)
    Eksempel
    • tilegne seg politur og dannelse
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk
Artikkelside

gni, gnide

gnida

verb

Opphav

norrønt gniða

Tyding og bruk

stryke att og fram på noko med eit visst trykk;
gnu, polere, massere
Døme
  • gni huda inn med krem;
  • gni glaset reint;
  • gni bort flekken

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
    • må du verkeleg gni det inn?
  • gni seg i auga
    ikkje tru det ein ser
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
Artikkelside

smergle

smergla

verb

Tyding og bruk

slipe eller polere med smergel
Artikkelside

smergel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, opphavleg frå gresk, av smyrizein ‘smørje, polere’; samanheng med smør

Tyding og bruk

slipemiddel av korund
Artikkelside

poleringsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

frisere

frisera

verb

Opphav

frå fransk ‘krølle, kruse’

Tyding og bruk

  1. klippe, ordne og stelle hår, skjegg og liknande
    Døme
    • frisere håret;
    • frisere nokon;
    • frisere seg
  2. klippe og forme vegetasjon
    Døme
    • frisere hekken
  3. i overført tyding: finpusse, forbetre, polere
    Døme
    • frisere ein tekst
    • brukt som adjektiv
      • eit frisert debattinnlegg
Artikkelside

glanse

glansa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • månen glansar;
    • det glansar i gull
  2. leggje glans (3) på;
Artikkelside

ekstrapolere

ekstrapolera

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rekne ut ukjende storleikar ut frå kjende storleikar;
    jamfør framskrive
    Døme
    • ekstrapolere trendar
  2. i overført tyding: overføre frå noko kjent til noko ukjent
    Døme
    • ekstrapolere eigne erfaringar til å gjelde all forsking
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Døme
    • polituren var skala av
  3. i overført tyding: ytre danning, fine manerar;
    jamfør polere (2)
    Døme
    • han manglar politur
Artikkelside

polering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å polere (1)
    Døme
    • polering av karosseriet
  2. glans eller lag av politur (1) og liknande som ein lagar når ein polerer
    Døme
    • poleringa ligg som ei hinne over lakken
Artikkelside
Side 1 av 2