Bokmålsordboka
framskrive, fremskrive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framskrive | framskriver | framskreivframskrev | har framskrevet | framskriv! |
| å fremskrive | fremskriver | fremskreivfremskrev | har fremskrevet | fremskriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framskreven + substantivframskrevet + substantiv | framskrevet + substantiv | den/det framskrevne + substantiv | framskrevne + substantiv | framskrivende |
| fremskreven + substantivfremskrevet + substantiv | fremskrevet + substantiv | den/det fremskrevne + substantiv | fremskrevne + substantiv | fremskrivende |
Betydning og bruk
beregne den framtidige størrelsen av noe på grunnlag av utviklingen så langt og tendenser i tiden;
jamfør ekstrapolere
Eksempel
- framskrive en trend