Bokmålsordboka
smergel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smergel | smergelen | smergler | smerglene |
Opphav
gjennom tysk, opphavlig fra gresk av smyrizein ‘smøre, polere’; beslektet med smørBetydning og bruk
slipemiddel av korund eller karborundum