Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
85 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved siden av hverandre’

Betydning og bruk

  1. i matematikk, om to eller flere rette linjer eller plan: som løper likt med hverandre, og som ikke skjærer hverandre hvor langt de enn forlenges
    Eksempel
    • parallelle sider
  2. ved siden av;
    motsvarende, samsvarende, lik
    Eksempel
    • de to utviklingslinjene er helt parallelle;
    • stemmene går i parallelle oktaver
    • brukt som adverb:
      • behandling og forebyggende arbeid må foregå parallelt;
      • nye metoder nyttes parallelt med de gamle

Faste uttrykk

  • parallelt univers
    • (forestillings)verden som ligner vår egen verden, men som har fundamentale forskjeller
      • i det parallelle universet i filmen er Bergen herjet av vampyrer;
      • dette forslaget må være laget i et parallelt univers der ingen er syke
    • i astronomi: forestilling om at det eksisterer mange universer, som ikke kan observeres direkte, men som kan påvirke og bli påvirket av vårt univers
Artikkelside

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi

Betydning og bruk

  1. redskap til å klatre i som består av to parallelle stenger med trinn mellom
    Eksempel
    • klatre i en stige;
    • stå i stigen og male
  2. i overført betydning: mulighet for høyere sosial anseelse
    Eksempel
    • befinne seg på maktens stige

Faste uttrykk

  • dra/trekke stigen opp etter seg
    ikke la andre få glede av hva en selv har hatt glede av
    • boligeierne har dratt stigen opp etter seg;
    • hun trakk stigen opp etter seg
Artikkelside

skinnegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vei eller spor av to parallelle skinner (1 til bruk for tog, trikk og lignende
Artikkelside

trapes 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som trapes (1

Betydning og bruk

i matematikk: firkant (1) med minst to parallelle sider;
til forskjell fra parallellogram
Artikkelside

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. sno (3 to eller flere tråder eller lignende sammen;
    slynge
    Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn;
    • tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen;
    • trådene har tvinnet seg;
    • de har tvinnet armene i hverandre
  2. i overført betydning: flette (2, 2) sammen
    Eksempel
    • flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltotter/fingre
    brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
    • vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter;
    • det hjelper ikke å tvinne fingre
Artikkelside

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; beslektet med optikk

Betydning og bruk

som angår lys- og synsfenomener

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikke svarer til virkeligheten;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tjener som hjelpemiddel for øyet, for eksempel briller, kikkert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skanner (2)
Artikkelside

gitter

substantiv intetkjønn

Uttale

gitˊter

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘sammenføyning’

Betydning og bruk

  1. parallell- eller krysstilte stenger av metall, tre eller lignende brukt som stengsel
    Eksempel
    • ha gitter foran vinduene
  2. med mønster eller form som gitter (1)
    Eksempel
    • strikkemønster med gitter;
    • ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
  3. i teknisk språk: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen

Faste uttrykk

  • optisk gitter
    glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying
Artikkelside

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
  • stramme/spenne inn beltet
    leve mer nøysomt
    • nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
    • kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
    • økonomien krever at landet spenner inn beltet
Artikkelside

tilholder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del i lås i form av parallelle metallplater som holder reilen (2 fast
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved sida av einannan’

Tyding og bruk

  1. i matematikk om to eller fleire beine linjer eller plan: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
    Døme
    • parallelle sider
  2. ved sida av, jamsides;
    tilsvarande, motsvarande, lik
    Døme
    • ei parallell utvikling;
    • stemmene går i parallelle kvintar
    • brukt som adverb:
      • lese- og skriveopplæring går parallelt

Faste uttrykk

  • parallelt univers
    • (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
      • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
      • dei rike lever i eit parallelt univers
    • i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samsyn’, jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. samandrag (1) av innhaldet i ei bok, ein film eller liknande
  2. tekstutgåve der fleire variantar av same tekst, eller tekstar som liknar kvarandre, er oppstilte i parallelle spalter, til dømes ei utgåve av dei tre første evangelia;
    jamfør synoptikar
Artikkelside

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi, stegi

Tyding og bruk

  1. reiskap til å klatre i som er sett saman av parallelle stenger med trinn mellom
    Døme
    • klatre i ein stige;
    • stå i ein stige og måle
  2. i overført tyding: mogelegheit for høgare sosial vyrdnad
    Døme
    • ein stige til makt og posisjon

Faste uttrykk

  • dra/trekkje stigen opp etter seg
    ikkje la andre få glede av kva ein sjølv har hatt glede av
    • dei velutdanna har drege stigen opp etter seg;
    • næringa trekkjer stigen opp etter seg
Artikkelside

parallelt univers

Tyding og bruk

Sjå: parallell
  1. (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
    Døme
    • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
    • dei rike lever i eit parallelt univers
  2. i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside

skjenegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spor eller veg av to parallelle skjener (1 til bruk for tog, trikk og liknande
Artikkelside

trapes 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som trapes (1

Tyding og bruk

i matematikk: firkant med minst to parallelle sider;
til skilnad frå parallellogram
Artikkelside

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    • breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    • slå feil
      • opplegget skar seg
    • ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
Artikkelside

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; samanheng med optikk

Tyding og bruk

som gjeld lys- og synsfenomen

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikkje svarer til røyndomen;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tener til hjelpemiddel for auget, til dømes briller, kikert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skannar (2)
Artikkelside

gitter

substantiv inkjekjønn

Uttale

gitˊter

Opphav

frå tysk opphavleg ‘samanføying’

Tyding og bruk

  1. parallell- eller kross-stilte stenger av tre, metall eller liknande brukte til stengsle
    Døme
    • ha gitter for vindauga
  2. med mønster eller form som gitter (1)
    Døme
    • strikkemønster med gitter;
    • ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
  3. i teknisk språk: hjelpeelektodar som er plasserte mellom anoden og katoden for å forsterke straumen

Faste uttrykk

  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
Artikkelside