Bokmålsordboka
reile
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reile | reilen | reiler | reilene |
Opphav
trolig fra lavtysk regel; jamfør tysk Riegel ‘tverrstang, slå’Betydning og bruk
liten jerntapp i dørlås som beveger seg når en vrir om nøkkelen