Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

overtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bryting og lignende: tak (2, 1) med armene over motstanderens armer
  2. det å vinne over eller være sterkere enn noe eller noen;
    Eksempel
    • hun har overtaket på klassekameratene;
    • bitterheten og sinnet fikk overtaket

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; sammenheng med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være fysisk sterk;
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke
  2. det å være mentalt eller sjelelig sterk;
    evne til å holde ut noe
    Eksempel
    • be om styrke til å holde ut;
    • hun har en enorm mental styrke
  3. Eksempel
    • stormen avtok i styrke;
    • musikken stod på full styrke
  4. egenskap som gir en fordel eller et overtak;
    Eksempel
    • hurtighet er lagets styrke
  5. organisert flokk;
    Eksempel
    • landets væpnede styrker
  6. evne til å hefte eller være fast;

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt og engasjert om (noe)
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

tallmessig

adjektiv

Betydning og bruk

når det gjelder tall;
Eksempel
  • ha et tallmessig overtak

mannsdominans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at menn har overtak på kvinner;
det at menn er overrepresentert i forhold til kvinner

dominans

substantiv hankjønn

Uttale

dominanˊs eller  dominanˊgs

Opphav

fra nylatin; av dominere

Betydning og bruk

  1. det å dominere (1);
    overtak
    Eksempel
    • russisk dominans i langrennssporet
  2. i biologi: det at et gen eller en egenskap dominerer

overkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. kjøre over
    Eksempel
    • bli overkjørt av en bil
  2. i overført betydning: ikke ta hensyn til noen eller noe
    Eksempel
    • vi føler oss overkjørt av myndighetene i denne saken
  3. få overtak på;
    seire over
    Eksempel
    • hun overkjørte motparten fullstendig i debatten

overmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være overlegen i styrke eller antall;
Eksempel
  • ha overmakten;
  • kjempe mot overmakten

Nynorskordboka 10 oppslagsord

overtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i bryting og liknande: tak (2, 1) med armen over armen eller aksla til motstandaren
  2. det å vinne over eller vere sterkare enn noko eller nokon;
    Døme
    • få overtaket i ein diskusjon;
    • laga hadde overtaket i kvar sin omgang;
    • ikkje la kjenslene få overtaket

overta, overtake

overtaka

verb
kløyvd infinitiv: overtaka

Tyding og bruk

  1. få eller ta til eige (eller ta i bruk) noko som ein annan har ått (eller brukt);
    ta over drift av
    Døme
    • overta farsgarden
  2. ta på seg ansvar, oppgåve eller liknande som ein annan har hatt før;
    gå inn i stilling, verv eller liknande etter ein annan
    Døme
    • overta ansvaret for noko;
    • overta som styrar
  3. kome i staden for;
    fylle plassen til
    Døme
    • tida da traktoren overtok for hesten

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. det å vere fysisk sterk;
    Døme
    • guten har styrke for ein vaksen
  2. det å være mentalt eller sjeleg sterk;
    evne til å halde ut noko
    Døme
    • be om styrke til å takle presset;
    • den mentale styrken hans er enorm
  3. Døme
    • stormen avtok i styrke;
    • skru opp styrken på full guffe
  4. eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
    Døme
    • styrken i laget var farten
  5. organisert flokk;
    Døme
    • dei militære styrkane
  6. evne til å hefte eller vere fast;

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt og energisk (for noko)
  • ståande styrkar
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

talmessig

adjektiv

Tyding og bruk

når det gjeld tal;
Døme
  • ha eit talmessig overtak

overkøyre

overkøyra

verb

Tyding og bruk

  1. ikkje ta omsyn til nokon eller noko
    Døme
    • ekspertar overkøyrer den politiske viljen
  2. få overtak på;
    sigre over
    Døme
    • laget vart fullstendig overkøyrt i kampen

overmon, overmonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (svært) stor grad;
    Døme
    • glede og kjærleik i overmon
  2. overtak over ein annan;

dominans

substantiv hankjønn

Uttale

dominanˊs eller  dominanˊgs

Opphav

frå nylatin; av dominere

Tyding og bruk

  1. det å dominere (1);
    overtak
    Døme
    • finsk dominans i skisporet
  2. i biologi: det at eit gen eller ein eigenskap dominerer

dominere

dominera

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Tyding og bruk

  1. vere herre over, rå over;
    vere særleg framståande, ha overtak eller overvekt
    Døme
    • stormakta dominerer over grannelanda
  2. gjere seg (for mykje) gjeldande
    Døme
    • bygget dominerer i landskapet;
    • norske varer dominerer på marknaden

overmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ha større styrke eller vere fleire i tal;
Døme
  • ha overmakta;
  • kjempe mot overmakta

mannsdominans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at menn har overtak på kvinner;
det at menn er overrepresenterte i høve til kvinner