Bokmålsordboka
overmakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en overmakt | overmakten | overmakter | overmaktene |
hunkjønn | ei/en overmakt | overmakta |
Betydning og bruk
det å være overlegen i styrke eller antall;
Eksempel
- ha overmakten;
- kjempe mot overmakten