Bokmålsordboka
dominans
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dominans | dominansen | dominanser | dominansene |
Uttale
dominanˊs eller dominanˊgsOpphav
fra nylatin; av dominereBetydning og bruk
- det å dominere (1);overtak
Eksempel
- russisk dominans i langrennssporet
- i biologi: det at et gen eller en egenskap dominerer