Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

overflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Betydning og bruk

  1. flate som begrenser et legeme eller en masse;
    ytterflate, overflate
    Eksempel
    • kulas overflate;
    • havets overflate
  2. det utvendige, iøynefallende ved noe
    Eksempel
    • boka behandler bare overflaten av problemet;
    • på overflaten var alt rolig

Nynorskordboka 81 oppslagsord

overflate

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Tyding og bruk

  1. flate som avgrensar ein lekam eller masse utetter;
    Døme
    • overflata på ei kule;
    • liggje og flyte i overflata
  2. det utvendige, iaugefallande ved noko
    Døme
    • berre røre ved overflata av eit problem;
    • på overflata var alt roleg

ulme

ulma

verb

Opphav

same opphav som norrønt ylr ‘varmedis’; samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne svakt (utan flamme);
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. i overført tyding: nage, gnage (3);
    Døme
    • det ulmar i folket;
    • misnøya ulmar under overflata
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne ei ulmande uro
  3. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar opp til regn

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman

flas, flass

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk flas ‘tynt skal, skorpe’; truleg samanheng med flis (1 og flak (2

Tyding og bruk

  1. avskala små flak frå overflata av huda, særleg frå hovudbotnen
    Døme
    • vere plaga av flas;
    • fjerne flasset
  2. lita flis;
    lite flak eller skal;

straumkvervel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvervel av straum (1) i vatn
Døme
  • vatnet i elva renner slik at det dannar seg straumkvervlar i overflata

veghøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

køyretøy med kraftig skjer (2, 3) til å jamne overflata på grusveg med

bølgje 1, bylgje 1, bølge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bylgja, samanheng med ball (1 og belg; opphavleg ‘noko svellande’

Tyding og bruk

  1. kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter;
    Døme
    • storm og høge bølgjer;
    • bølgjene slo mot stranda
  2. i overført tyding: noko som minner om ei bølgje (1, 1);
    noko som strøymer fram eller breier seg
    Døme
    • teltduken gjekk i bølgjer i den harde vinden;
    • ha bølgjer i håret;
    • ei bølgje av grashopper;
    • den grøne bølgja;
    • ei bølgje av glede gjekk gjennom han;
    • saka skapte bølgjer i partiet;
    • bølgjene frå revolusjonen;
    • den nye bølgja i fransk film
  3. i fysikk: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
    Døme
    • elektromagnetiske bølgjer

Faste uttrykk

  • gå i bølgjer
    gå opp og ned
  • segle på bølgja den blå
    vere til sjøs

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    1. brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    2. bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv

krusing

substantiv hokjønn

krusning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av kruse (2

Tyding og bruk

  1. svak bølgjerørsle på vassoverflata
    Døme
    • ei krusing på vassoverflata
  2. i overført tyding: mindre forstyrring
    Døme
    • finanskrisa vart berre krusingar på overflata;
    • dei kallar motstanden for krusingar

fil 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

avlangt handverktøy med furer eller riller på overflata, brukt til overflatebehandling av metall, tre, stein og liknande
Døme
  • kvesse saga med fil