Avansert søk

1238 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov

tinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 50;
    kjemisk symbol Sn
  2. gjenstand av tinn (1)
    Eksempel
    • de ønsker seg tinn

tufte 2

verb

Betydning og bruk

  1. lage tuft (1, 2) til en bygning;
    Eksempel
    • huset må tuftes på en solid grunnmur
  2. ha som grunnlag eller opphav;
    Eksempel
    • festivalen er tuftet på dugnad;
    • avgjørelsen var tuftet på grundige overveielser

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin secretarius, opphav ‘person som tar vare på hemmelige saker’; jamfør sekret (2

Betydning og bruk

  1. kontorarbeider som driver med administrativt arbeid, svarer på forespørsler per telefon, e-post eller lignende, fører protokoll i møter og driver annen saksbehandling i en organisasjon, en bedrift eller lignende
  2. person som gjør det praktiske arbeidet i ledelsen av et parti, en forening eller en organisasjon
  3. person som er assistent og passer korrespondansen og lignende for en enkelt person;
  4. tittel for visse funksjonærer
  5. mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;

stamcelle, stamselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle (4) som har potensial til å gi opphav til flere typer (spesialiserte) celler
Eksempel
  • stamceller lager nye celler for å erstatte de som blir gamle eller ødelagt

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lýsistaki ‘lysestake’, opphav ‘noe stivt og fast’

Betydning og bruk

  1. lang, rett stang brukt til merke, redskap og lignende
    Eksempel
    • merke en vei med staker;
    • skyve ut båten med en stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Eksempel
    • innseilingen var merket med staker
  3. Eksempel
    • sette lyset i staken
  4. lang, mager person
    Eksempel
    • foran meg stod en stake av en kar

sparken

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som spark (2

Faste uttrykk

  • få/gi sparken
    få eller gi avskjed på kort varsel
    • flere arbeidstakere fikk sparken;
    • restauranteieren gav kokkene sparken

formere seg

Betydning og bruk

  1. gi opphav til ny generasjon;
    Eksempel
    • planter og dyr formerer seg;
    • formere seg raskt
  2. bli større i antall eller mengde
    Eksempel
    • problemene formerer seg

komme av

Betydning og bruk

ha sitt opphav i;
skyldes;
Se: komme
Eksempel
  • forsinkelsen kom av mye trafikk

Nynorskordboka 1135 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med skog);
låg fjellrygg
Døme
  • bratte åsar med furuskog

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. berebjelke (1), særleg horisontal takbjelke
    Døme
    • åsane ber taket
  2. stong som noko sviv rundt;
    jamfør hjulås
  3. bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag

tjuagut

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje same opphav som tjuv

Tyding og bruk

ung skøyarfant frå Bergen
Døme
  • ein av tjuagutane i bogekorpset

tjatre

tjatra

verb

Opphav

same opphav som tjadre

Tyding og bruk

  1. lage skjerande lydar;
    Døme
    • ei skjor som tjatrar
  2. prate uformelt;
    Døme
    • dei tjatra ustanseleg

tjafs

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tafs

Tyding og bruk

bustete hår eller trevl av trådar;
Døme
  • håret heng i tjafsar

tinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 50;
    kjemisk symbol Sn
  2. gjenstand av tinn (1)
    Døme
    • få tinn i gåve

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning;
Døme
  • eit stakkars lite ting

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

hyve

hyva

verb

Opphav

same opphav som heve

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hyve til
    ta hyven