Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1238 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov
Artikkelside

tinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 50;
    kjemisk symbol Sn
  2. gjenstand av tinn (1)
    Eksempel
    • de ønsker seg tinn
Artikkelside

tufte 2

verb

Betydning og bruk

  1. lage tuft (1, 2) til en bygning;
    Eksempel
    • huset må tuftes på en solid grunnmur
  2. ha som grunnlag eller opphav;
    Eksempel
    • festivalen er tuftet på dugnad;
    • avgjørelsen var tuftet på grundige overveielser
Artikkelside

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin secretarius, opphav ‘person som tar vare på hemmelige saker’; jamfør sekret (2

Betydning og bruk

  1. kontorarbeider som driver med administrativt arbeid, svarer på forespørsler per telefon, e-post eller lignende, fører protokoll i møter og driver annen saksbehandling i en organisasjon, en bedrift eller lignende
  2. person som gjør det praktiske arbeidet i ledelsen av et parti, en forening eller en organisasjon
  3. person som er assistent og passer korrespondansen og lignende for en enkelt person;
  4. tittel for visse funksjonærer
  5. mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;
Artikkelside

stamcelle, stamselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle (4) som har potensial til å gi opphav til flere typer (spesialiserte) celler
Eksempel
  • stamceller lager nye celler for å erstatte de som blir gamle eller ødelagt
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lýsistaki ‘lysestake’, opphav ‘noe stivt og fast’

Betydning og bruk

  1. lang, rett stang brukt til merke, redskap og lignende
    Eksempel
    • merke en vei med staker;
    • skyve ut båten med en stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Eksempel
    • innseilingen var merket med staker
  3. Eksempel
    • sette lyset i staken
  4. lang, mager person
    Eksempel
    • foran meg stod en stake av en kar
Artikkelside

sparken

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som spark (2

Faste uttrykk

  • få/gi sparken
    få eller gi avskjed på kort varsel
    • flere arbeidstakere fikk sparken;
    • restauranteieren gav kokkene sparken
Artikkelside

formere seg

Betydning og bruk

  1. gi opphav til ny generasjon;
    Eksempel
    • planter og dyr formerer seg;
    • formere seg raskt
  2. bli større i antall eller mengde
    Eksempel
    • problemene formerer seg
Artikkelside

komme av

Betydning og bruk

ha sitt opphav i;
skyldes;
Se: komme
Eksempel
  • forsinkelsen kom av mye trafikk
Artikkelside

Nynorskordboka 1135 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov
Artikkelside

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med skog);
låg fjellrygg
Døme
  • bratte åsar med furuskog
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. berebjelke (1), særleg horisontal takbjelke
    Døme
    • åsane ber taket
  2. stong som noko sviv rundt;
    jamfør hjulås
  3. bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag
Artikkelside

tjuagut

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje same opphav som tjuv

Tyding og bruk

ung skøyarfant frå Bergen
Døme
  • ein av tjuagutane i bogekorpset
Artikkelside

tjatre

tjatra

verb

Opphav

same opphav som tjadre

Tyding og bruk

  1. lage skjerande lydar;
    Døme
    • ei skjor som tjatrar
  2. prate uformelt;
    Døme
    • dei tjatra ustanseleg
Artikkelside

tjafs

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tafs

Tyding og bruk

bustete hår eller trevl av trådar;
Døme
  • håret heng i tjafsar
Artikkelside

tinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 50;
    kjemisk symbol Sn
  2. gjenstand av tinn (1)
    Døme
    • få tinn i gåve
Artikkelside

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning;
Døme
  • eit stakkars lite ting
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

hyve

hyva

verb

Opphav

same opphav som heve

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hyve til
    ta hyven
Artikkelside
Side 1 av 114