Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
151 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
om bord
adverb
Betydning og bruk
i eller på båt, fly
eller lignende
;
jamfør
bord
(
2
II
, 3)
Eksempel
passasjerene gikk om bord i båten
;
de gikk om bord i flyet
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
los
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
lots
(
man
) og
middelengelsk
lodesman
‘veiviser’
,
fra
gammelengelsk
lad
‘vei’
;
jamfør
lei
(
2
II)
Betydning og bruk
person som rettleder skip i havneområder
eller
ukjente farvann
Eksempel
få
los
om bord
som etterledd i ord som
havnelos
statslos
Artikkelside
slappkiste
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
slop-chest
Betydning og bruk
(kiste med) beholdning av klær, tobakk, toalettartikler
osv.
om bord i fartøy på langfart
eller
ekspedisjoner som besetningen kan kjøpe av etter behov
Artikkelside
ombordstigningskort
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
billett som (båt- og) flypassasjerer viser fram når de går om bord
;
boardingkort
Artikkelside
mønstre på
Betydning og bruk
ta hyre
;
gå om bord
;
Se:
mønstre
Eksempel
han mønstret på som 16-åring
Artikkelside
mønstre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
mønster
Betydning og bruk
se nøye på
;
granske kritisk
;
inspisere
,
kontrollere
(1)
Eksempel
generalen
mønstret
troppene
;
hun
mønstrer
ham fra topp til tå
stille opp med
;
rå over
;
samle
(1)
Eksempel
trønderne kunne
mønstre
19 deltakere til konkurransen
tilsette i tjeneste på fartøy
;
hyre
(
3
III)
;
ta tjeneste på fartøy
Faste uttrykk
mønstre av
gå fra borde
;
slutte i tjeneste på fartøy
hun
mønstret
av i Hamburg
mønstre på
ta hyre
;
gå om bord
han mønstret på som 16-åring
Artikkelside
mytteriforsøk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forsøk på
mytteri
Eksempel
det var et mislykket
mytteriforsøk
om bord på fartøyet
Artikkelside
innskipe
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
skipe
(
1
I)
Betydning og bruk
bringe om bord i skip
Eksempel
varepartiet er
innskipet
for eksport
gå om bord
Eksempel
innskipe
seg for overfarten
Artikkelside
laste
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
av
last
(
1
I)
;
betydning 4 etter
engelsk
load
Betydning og bruk
føre last om bord i et skip
;
lesse på
for eksempel
en vogn
;
motsatt
losse
(1)
Eksempel
skipet er
lastet
med tømmer
;
laste
opp bilen
ta inn last
Eksempel
skipet
laster
kaffe i Santos
romme
(1)
(av last)
Eksempel
skipet
laster
5000 tonn
i IT: overføre data
eller
program til en lagerenhet
Faste uttrykk
laste ned
overføre data fra en ekstern lagerenhet til sin egen lagerenhet
programmet kan
lastes
ned fra nettet til din egen datamaskin
laste opp
overføre data fra sin egen lagerenhet til en ekstern lagerenhet
laste opp bildene på serveren
Artikkelside
Nynorskordboka
77
oppslagsord
om bord
adverb
Tyding og bruk
i eller på eit fartøy, fly eller liknande
;
jamfør
bord
(
2
II
, 4)
Døme
stå om bord
;
vere om bord
;
passasjerane gjekk om bord i båten
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
los
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
lots
(
man
) og
mellomengelsk
lodesman
‘vegvisar’
,
frå
gammalengelsk
lad
‘veg’
;
jamfør
lei
(
1
I)
Tyding og bruk
person som rettleier skip i hamneområde
eller
ukjende farvatn
Døme
få los om bord
som etterledd i ord som
hamnelos
statslos
Artikkelside
mønstre
mønstra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
mønster
Tyding og bruk
sjå nøye på
;
granske kritisk
;
inspisere
,
kontrollere
(1)
Døme
kongen mønstrar troppane
;
han mønstra henne frå topp til tå
stille opp med
;
rå over
;
samle
(1)
Døme
trønderane kunne mønstre 19 deltakarar i konkurransen
tilsetje i teneste på fartøy
;
hyre
(
5
V)
;
ta teneste på fartøy
Faste uttrykk
mønstre av
gå frå borde
;
slutte i teneste på fartøy
ho mønstra av i Hamburg
mønstre på
ta hyre
;
gå om bord
han mønstra på som 16-åring
Artikkelside
mønstre på
Tyding og bruk
ta hyre
;
gå om bord
;
Sjå:
mønstre
Døme
han mønstra på som 16-åring
Artikkelside
innskipe
innskipa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
skipe
(
1
I)
Tyding og bruk
føre om bord i skip
gå om bord
Døme
innskipe seg for reisa
Artikkelside
laste
1
I
lasta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
last
(
1
I)
;
tyding 4 etter
engelsk
load
Tyding og bruk
føre last om bord i eit skip
;
lesse på
til dømes
ei vogn
;
motsett
losse
(1)
Døme
skipet er lasta med tømmer
;
laste opp bilen
ta inn last
Døme
skipet lastar kaffi i Santos
romme
(1)
(av last)
Døme
skipet lastar 5000 tonn
i IT: overføre data eller program til ei lagereining
Faste uttrykk
laste ned
overføre data frå ei ekstern lagereining til si eiga lagereining
laste ned ein film frå nettet på mobilen
laste opp
overføre data frå si eiga lagereining til ei ekstern lagereining
laste opp bileta på serveren
Artikkelside
løysing
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysing
, av
leysa
‘løyse, frigje’
;
jamfør
løyse
Tyding og bruk
det å gjere laus eller fri frå noko
som etterledd i ord som
eggløysing
isløysing
teleløysing
det å fyre av
;
jamfør
løyse
(4)
Døme
løysing av skot
det å
løyse
(5)
eller
bli løyst opp (i væske)
Døme
løysing av sukker i vatn
løysning
,
oppløysning
Døme
basiske løysingar
det å finne svar eller forklaring på noko
;
jamfør
løyse
(6)
Døme
spørsmålet krev ei løysing
svar eller forklaring på noko
;
resultat
Døme
ei enkel løysing
;
finne ei løysing på mysteriet
praktisk ordning eller måte å gjere noko på
Døme
finne ei heilskapleg løysing
;
finne ei god løysing i eldreomsorga
som etterledd i ord som
forhandlingsløysing
naudløysing
planløysing
det å skaffe seg ved å betale
Døme
løysing av billett om bord på toget
Artikkelside
mus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mús
, av
mýss
Tyding og bruk
gråbrun smågnagar i
musefamilien
som er mindre enn vånd og rotte
;
jamfør
husmus
,
markmus
Døme
katten fanga mus
folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
styreeining for markøren på ein dataskjerm
Faste uttrykk
fjellet fødde ei mus
(etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
stille som ei mus
svært stille
han sat stille som ei mus
;
ungane er stille som mus
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
skoren trelast av visse dimensjonar
;
fjøl
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100