Bokmålsordboka
køye 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en køye | køyen | køyer | køyene |
| hunkjønn | ei/en køye | køya | ||
Opphav
gjennom lavtysk koje, fra nederlandsk kooi, beslektet med latin cavea ‘bur’; jamfør koieBetydning og bruk
Faste uttrykk
- til køysi seng
- krype til køys