Bokmålsordboka
koie
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en koie | koien | koier | koiene |
| hunkjønn | ei/en koie | koia | ||
Opphav
gjennom svensk koja og lavtysk, av latin cavea ‘bur’; samme opprinnelse som køye (1Betydning og bruk
primitiv hytte, opprinnelig brukt av skogsarbeidere og jegere