Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
14921 treff

Bokmålsordboka 7072 oppslagsord

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røst’

Betydning og bruk

svak, dump lyd
Eksempel
  • høre omen av kirkeklokkene
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    sammenblandet;
    hulter til bulter
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    1. viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    2. brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    1. hvert år
    2. et og annet år;
      av og til
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; trolig omdanning av svensk um

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
    Eksempel
    • de spurte om jeg ville komme;
    • de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne;
    • hun lurte på om noen hadde ringt;
    • han vet ikke om han kan komme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår;
    Eksempel
    • bli med om du har lyst;
    • om alt går bra, blir vi til søndag;
    • om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
  3. innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    Eksempel
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype;
    • om du ikke vil, så skal du
  4. brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse eller lignende
    Eksempel
    • om vi gjør!
    • neimen om jeg vet;
    • ikke faen om jeg gjør dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

eh

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
Eksempel
  • eh, si meg, er du herfra?
  • det var noe jeg, eh, hadde lyst til å spørre deg om
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

rocka, rocket, rockete

adjektiv

Uttale

råkk-

Betydning og bruk

  1. som har med musikkstilen rock å gjøre;
    som minner om rock
    Eksempel
    • bandet har begynt å spille mer rocka
  2. i overført betydning: moderne og tøff
    Eksempel
    • leve et rocka liv;
    • en rocka frisyre;
    • en rocka kafé
Artikkelside

volum

substantiv intetkjønn

Uttale

voluˊm eller  voˊlum

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘bok som er viklet om en rull, skriftrull’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finne volumet ved å dividere massen med tettheten
  3. Eksempel
    • en stemme med stort volum;
    • regulere volumet på høyttaleren
  4. bind av større bokverk
    Eksempel
    • fjerde volum i en serie
Artikkelside

tømmerfløting, tømmerfløyting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

tømmerfløtning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør fløte (3

Betydning og bruk

om eldre forhold: det å transportere tømmer i et vassdrag
Artikkelside

nattestenging, nattstenging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

nattestengning, nattstengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stenge noe om natta, for eksempel mottak, tunnel eller vei
Eksempel
  • det blir nattestengning på denne veien i vinter
Artikkelside

heltediktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

heltedikting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

episk (1) dikting om en (sagn)helt i fortiden
Artikkelside

Nynorskordboka 7849 oppslagsord

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røyst’

Tyding og bruk

veik lyd;
ljom av fjernt bulder
Døme
  • høyre omen av ei skotsalve
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    om kvarandre
    • omgrepa vart brukte om einannan
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    samanblanda;
    hulter til bulter;
    om einannan
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

ome, óme

oma, óma

verb

Opphav

av om (1

Tyding og bruk

gje ein døyvd lyd eller atterljom;
Døme
  • det oma frå kyrkjeklokka
Artikkelside

kompliment

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Uttale

komplemanˊg

Opphav

same opphav som komplement

Tyding og bruk

  1. rosande omtale retta til ein person;
    Døme
    • gje komplimentar;
    • ho fekk ein kompliment for dialekten sin
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad
Artikkelside

godord 2, gòdord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt goðorð

Tyding og bruk

om norrøne forhold: embete eller styringsområde til ein gode (1
Artikkelside

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndigheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene
Artikkelside

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

Artikkelside

fille 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; samanheng med fell

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rive i filler;
    • leggje ei fille om såret
  2. særleg i fleirtal: slite klesplagg
    Døme
    • gå i berre fillene

Faste uttrykk

  • ikkje filla
    ikkje noko, ikkje det grann
  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk
Artikkelside