Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12590 treff
Bokmålsordboka
5974
oppslagsord
om
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ómun
‘røst’
Betydning og bruk
svak, dump lyd
Eksempel
høre omen av kirkeklokkene
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
hulter til bulter
;
sammenblandet
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
brukt med trykk på ‘om’: være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
trolig omdanning av
svensk
um
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
de spurte om jeg ville komme
;
de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne
;
hun lurte på om noen hadde ringt
;
han vet ikke om han kan komme
innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår
;
hvis
(
2
II
, 1)
,
i fall
Eksempel
bli med om du har lyst
;
om alt går bra, blir vi til søndag
;
om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse
;
selv om
,
enda
(
1
I)
Eksempel
hun virket rolig, om enn noe blek
;
på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype
;
om du ikke vil, så skal du
brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse
eller lignende
Eksempel
om vi gjør!
neimen om jeg vet
;
ikke faen om jeg gjør dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
påleggskalv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svensk
påläggskalv
Betydning og bruk
kalv som skal ales opp
brukt spøkefullt om person som en satser på i idrett, yrke eller lignende
Artikkelside
påløpt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om utgifter: som er kommet i tillegg
Eksempel
påløpte renter
Artikkelside
påløpe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om utgifter: komme i tillegg
;
jamfør
påløpen
og
påløpt
Eksempel
det påløp uforutsette utgifter
Artikkelside
påkrav
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i jus: krav om å betale, levere en vare
eller lignende
Eksempel
betale innen tre uker etter påkrav
Artikkelside
påbud
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordre
(1)
,
befaling
Eksempel
et påbud om betaling
;
følge påbudene
Artikkelside
purrebrev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brev der en vil
purre
(
2
II
, 2)
på adressaten om noe, særlig om betaling
Artikkelside
purr
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
purring, vekking
Faste uttrykk
slå purr
om eldre forhold: slå på skipsklokka når mannskapet skal vekkes
Artikkelside
Nynorskordboka
6616
oppslagsord
om
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ómun
‘røyst’
Tyding og bruk
veik lyd
;
ljom av fjernt bulder
Døme
høyre omen av ei skotsalve
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
truleg omlaging av
svensk
um
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
Døme
dei spurde om eg ville kome
;
han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø
;
eg veit ikkje om det er sant
;
eg undrast om ho kjem
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår
;
dersom
,
i fall
Døme
om det skulle hende, er det ille
;
bli med om du kan
;
om du ikkje kjem no, går vi utan deg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
,
jamvel om
Døme
dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte
;
om eg så må krype, skal eg på den konserten
brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning
eller liknande
Døme
om vi gler oss!
neimen om eg veit
;
ikkje søren om eg gjer dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
ome
,
óme
oma, óma
verb
Vis bøying
Opphav
av
om
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein døyvd lyd
eller
atterljom
;
ljome
,
lyde
(
2
II)
Døme
det oma frå kyrkjeklokka
Artikkelside
på gjensyn!
Tyding og bruk
avskjedshelsing med ynske om å møtast igjen
;
Sjå:
gjensyn
,
på
Artikkelside
påminning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å minne ein på noko
;
åtvaring, formaning
Døme
få ei siste påminning
;
gje ei påminning om å sjekke batteria i røykvarslaren
Artikkelside
påleggskalv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
påläggskalv
Tyding og bruk
kalv som skal alast opp
brukt
skjemtande
om person som ein satsar på i idrett, yrke
eller liknande
Artikkelside
påleggje
,
pålegge
påleggja, pålegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
døme til
Døme
påleggje
straff
gje påbod om
Døme
påleggje
ekstraskatt
brukt som adjektiv:
ha for lite pengar til å løyse pålagde oppgåver
Artikkelside
påkalle
påkalla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kalle på, rope på
Døme
påkalle Herren
be om
Døme
påkalle hjelp
;
han påkalla merksemd
Artikkelside
pågriping
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
pågripe
i
jus
: kortvarig fridomsrøving på grunnlag av mistanke, det vil si utan at det ligg føre formell rettsavgjerd om fengsling
;
arrestasjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 662
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100