Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
14786 treff

Bokmålsordboka 7011 oppslagsord

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røst’

Betydning og bruk

svak, dump lyd
Eksempel
  • høre omen av kirkeklokkene
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    sammenblandet;
    hulter til bulter
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    1. viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    2. brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    1. hvert år
    2. et og annet år;
      av og til
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; trolig omdanning av svensk um

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
    Eksempel
    • de spurte om jeg ville komme;
    • de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne;
    • hun lurte på om noen hadde ringt;
    • han vet ikke om han kan komme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår;
    Eksempel
    • bli med om du har lyst;
    • om alt går bra, blir vi til søndag;
    • om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
  3. innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    Eksempel
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype;
    • om du ikke vil, så skal du
  4. brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse eller lignende
    Eksempel
    • om vi gjør!
    • neimen om jeg vet;
    • ikke faen om jeg gjør dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

varmfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

front (4) som beveger seg slik at varmluft fortrenger kaldluft
Eksempel
  • varmfronten gir mildvær vestafjells i helgen;
  • meteorologene varsler om en ny varmfront som vil gi mye nedbør i neste uke
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien
  2. om eldre forhold: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender;
Artikkelside

takse

verb

Opphav

av engelsk taxi

Betydning og bruk

om fly: bevege seg for egen maskin på bakken (eller sjøen)
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • en halv seier
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende;
    • snu seg halvt på stolen
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv/åtte
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

varia

substantiv

Opphav

av latin ‘ulik, mangfoldig’

Betydning og bruk

blandede skrifter om forskjellige emner
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

skakke 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være skakk (1)

Faste uttrykk

  • på skakke
    1. i skakk stilling
      • stolpene står på skakke;
      • hun la hodet på skakke
    2. om tilstand: feil, dårlig
      • mye gikk på skakke for dem
Artikkelside

Nynorskordboka 7775 oppslagsord

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røyst’

Tyding og bruk

veik lyd;
ljom av fjernt bulder
Døme
  • høyre omen av ei skotsalve
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    om kvarandre
    • omgrepa vart brukte om einannan
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    samanblanda;
    hulter til bulter;
    om einannan
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

ome, óme

oma, óma

verb

Opphav

av om (1

Tyding og bruk

gje ein døyvd lyd eller atterljom;
Døme
  • det oma frå kyrkjeklokka
Artikkelside

fonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Døme
  • b og v er ulike fonem på norsk
Artikkelside

rosete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mønster som liknar roser;
    jamfør rose (1, 5)
    Døme
    • rosete tapet
  2. særleg om husdyr: med farga flekker
Artikkelside

tømmerfløyting

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fløyte (4

Tyding og bruk

om eldre forhold: det å transportere tømmer i et vassdrag
Artikkelside

tømmerfløytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å fløyte (4, 2) tømmer til rett destinasjon;
Artikkelside

fløytingstømmer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: tømmer som ein fløyter (4
Artikkelside

fløyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: det å fløyte (4, 2)
Døme
  • vere med i fløytinga
Artikkelside