Nynorskordboka
åre 1, år 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei år | åra | årar | årane |
| årer | årene | ||
| ei åre | |||
Opphav
norrønt árTyding og bruk
- reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
Døme
- ta med seg årene ned til robåten
- lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
Døme
- sal av årer og trekning av premiar
Faste uttrykk
- dra/leggje inn åreneslutte i arbeidet (på grunn av alder)