Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 196 oppslagsord

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;

jamfør òg

Eksempel

nei, kommer du også?
nå har vi også vært i Syden;
pokker også!
det var da også et slags svar!
nå får du enten komme eller også være uten mat

Artikkelside

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Betydning og bruk

virkning der et bilde eller en flate som kun har dimensjonene lengde og bredde, gjennom bruk av skygger, farger eller lignende også ser ut til å ha dybde;

dybdevirkning;

jamfør tredimensjonal

Eksempel

en film med påkostede 3D-effekter;
maleriet skaper en tydelig 3D-effekt

Artikkelside

ulidelig

adjektiv

Opphav

av lide

Betydning og bruk

som ikke er til å holde ut;
uutholdelig, plagsom
Eksempel
- ulidelig hete
- brukt som adverb:
  det var en ulidelig kjedelig forelesning
utrivelig
Eksempel
- det er så ulidelig å si nei også
lite tiltalende;
usympatisk
Eksempel
- et ulidelig menneske;
- ulidelig oppførsel

Artikkelside

Fortuna

egennavn

Opphav

av latin fortuna ‘slumpehell, skjebne’; også navnet til skjebnesgudinnen Fortuna

Faste uttrykk

fru Fortuna
skjebnen, lykken
keeperen fikk hjelp av fru Fortuna;
fru Fortuna stod ikke på hans side

Artikkelside

bonusfamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på personer en i utgangspunktet ikke er i familie med, men har en familiær relasjon til

Eksempel

julaften feires med familie og bonusfamilie;
med sin andre kone fikk han også en stor bonusfamilie

Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

som har god helse;
frisk
Eksempel
- være sunn og frisk;
- se sterk og sunn ut
bra for helsa
Eksempel
- sunn og næringsrik kost;
- mosjon og rikelig med søvn er sunt;
- de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
sindig, praktisk
Eksempel
- sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
- sunn ungdom;
- slikt er ikke sunn lesning for barn
god, solid
Eksempel
- bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
være utstyrt med sunn fornuft

Artikkelside

strek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strik

Betydning og bruk

risset eller tegnet linje
Eksempel
- tegne en rett strek;
- lage streker på arket;
- det var skåret inn streker i tømmeret;
- læreren setter strek under alle feil
- - blyantstrek
  - krittstrek
  - krøllstrek
  - skråstrek
en tegners linjeføring (1)
Eksempel
- han har en elegant strek;
- her ser vi ham i tegnerens strek
startstrek
Eksempel
- løperne stod på streken
smal stripe
Eksempel
- en fugl med hvite streker på siden
linje i (tenkt) gradinndeling
Eksempel
- noen streker for langt
kompasstrek
Eksempel
- vinden dreide noen streker mot vest
overraskende, listig eller rampete handling;
påfunn;
puss (3, spikk (2
Eksempel
- en artig strek;
- gjøre mange gale streker
- - fantestrek
  - genistrek
  - narrestrek
  - revestrek
  - skøyerstrek

Faste uttrykk

gå over streken
overskride grensen for det tillatelige;
gå for vidt
det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken
rød strek
1. rødfarget strek som markerer feil i en tekst
  få mange røde streker
2. grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
  våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
sette/slå en strek over
regne som ugjort, oppgjort eller glemt
sette en strek over det som har vært og se framover;
det er på tide å slå en strek over uenigheten
sette strek
avslutte
de satte strek for debatten
starte fra strek
om veddeløpshest: starte uten handikap (1)
strek i regningen
noe som går på tvers av planene;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
tynn som en strek
svært tynn

Artikkelside

gå over streken

Betydning og bruk

overskride grensen for det tillatelige;

gå for vidt;

Se: strek

Eksempel

det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken

Artikkelside

veigrunn, veggrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grunn (, 2) til å bygge vei på

Eksempel

kommunen skaffer veigrunn også til riksveier

Artikkelside

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianer

Betydning og bruk

det å holde seg borte fra kjøtt og fisk, eventuelt også andre produkter av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunner;

det å leve som vegetarianer

Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;

særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;

jamfør òg

Døme

også her er det tale om slektskap;
også du kan kome;
dei skulle også reise

Artikkelside

dra seg til

Tyding og bruk

Sjå: dra

gå mot eit høgdepunkt;
bli alvor, spisse seg til
Døme
- kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
Døme
- han drog seg til att etter feberen

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1) mot seg;
rykkje (til seg), hale (3
Døme
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra garn;
- han dreg hardt i døra;
- ho drog han innåt seg;
- hale og dra!
- kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg;
dragse
Døme
- hesten dreg vogna opp bakken;
- dra på bagasje;
- lære oksen å dra plogen;
- ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
- dra båten opp på land
fare til ein annan stad;
reise (3
Døme
- eg dreg bort i helga;
- dra ut på landet;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dei drog heim tidleg;
- båten dreg vidare nordover;
- det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
- dra frå gardinene;
- han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
- dra ut skuffa;
- faren drog guten inn på badet;
- ho dreg dyna over ungane;
- dra fram ein stol
gje drivkraft til;
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet;
- ho drog handa gjennom håret;
- gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet;
- han dreg fram eit lite kamera;
- kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet;
- munnen drog seg til eit smil
lokke til seg;
ha tekke på
Døme
- kjenne seg dregen mot nokon;
- konserten dreg fulle hus;
- merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
- diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til;
trekkje (6)
Døme
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
- begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
suge inn, trekkje inn;
ta eit drag (4)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- dra inn lukta av noko
vinne, samle
Døme
- dra lærdom av ulykka;
- dra nytte av tidlegare erfaringar;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
- dra på seg buksa;
- dra av seg sokkane;
- dra gensaren over hovudet
kome inn på;
trekkje fram, ta opp
Døme
- leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
- det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
i idrett: liggje fremst (og styre farten)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
- vinden drog gjennom gata
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg

Faste uttrykk

dra etter seg
føre (noko) med seg;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
  her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
  dra inn kommunane i prosjektet;
  familien vart òg dregen inn i skandalen
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
1. auke farten
  det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
2. smørje tjukt på;
  overdrive
  eg liker å dra på litt for å få ei god historie
3. ta hardt i;
  trykkje til
  koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld;
dra på seg raudt kort;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg på morgonen
2. kare seg, kreke seg
  han drog seg bort til glaset;
  ho drog seg fram til døra;
  dei drog seg opp av senga
3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
  troppane drog seg attende til trygg grunn;
  fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
  etter istida drog isen seg attende;
  han merka at ho drog seg unna han;
  kan du sjå å dra deg vekk?
4. lide (1, 1), gå (1, 10)
  klokka dreg seg mot midnatt;
  det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor, spisse seg til
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
  han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
1. stramme
  ho drog til tauet
2. slå (nokon), gje eit slag
  dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
  etteforskinga dreg ut
2. hale ut;
  dryge
  spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk

Artikkelside

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

verknad der eit bilete eller ei flate som berre har dimensjonane lengd og breidd, gjennom bruk av skuggar, fargar eller liknande også ser ut til å ha djupn;

djupneverknad;

jamfør tredimensjonal

Døme

ein film med overraskande 3D-effektar;
biletet gjev ein tydeleg 3D-effekt

Artikkelside

veggrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunn (, 2) til å byggje veg på

Døme

kommunen skaffar veggrunn også til riksvegar

Artikkelside

trimme

trimma

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Tyding og bruk

setje i god stand
Døme
- trimme organisasjonen før høysesongen
justere for å få maksimal yteeven (også til eit ulovleg høgt nivå)
Døme
- trimme ein motor
drive lettare trening;
mosjonere (2)
Døme
- trimme tre gonger i veka
stusse (1, 1)
Døme
- trimme pelsen på puddelen;
- han trimmar hekken

Artikkelside

steik 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk varme, særleg frå sola;
jamfør solsteik
Døme
- kjenne steiken frå sola
det å steikje (1) eller bli steikt
Døme
- gje potetane ein steik på høg varme

Faste uttrykk

den som er med på leiken, får smake/tole steiken
den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane

Artikkelside

vikinggrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grav (, 1) frå vikingtida som ofte også inneheld (restar av) skip eller andre gjenstandar

Døme

vikinggrava inneheldt mellom anna våpen og smykke

Artikkelside

torso

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊrso eller toˊrso

Opphav

frå italiensk torso gjennom latin thyrsus ‘stilk, stengel’; av gresk thyrsos

Tyding og bruk

skulptur utan armar og bein, ofte også utan hovud;
bol (1
overkropp på menneske, tenkt utan hovud og armar
Døme
- heile torsoen var dekka av tatoveringar
større verk eller arbeid som ikkje er fullført

Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (

Tyding og bruk

liten del av noko som smuldrar opp;
bete (2, 3), mole (1
Døme
- det var berre smular i kakeboksen
- - brødsmule
lita mengd;
grann
Døme
- samle opp smulane;
- her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

ein smule
lite grann;
litt
vere ein smule nervøs;
overdrive ein smule;
ein smule tvil;
ha ein smule ledig kapasitet
kvar smitt og smule
absolutt alt;
kvart eit grann
smular er også brød
det som er lite, kan også ha verdi;
lite er betre enn ingenting

Artikkelside

Resultater per side: