Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 209 oppslagsord

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;

jamfør òg

Eksempel

nei, kommer du også?
nå har vi også vært i Syden;
pokker også!
det var da også et slags svar!
nå får du enten komme eller også være uten mat

Artikkelside

gå over streken

Betydning og bruk

overskride grensen for det tillatelige;

gå for vidt;

Se: strek

Eksempel

det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken

Artikkelside

veigrunn, veggrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grunn (, 2) til å bygge vei på

Eksempel

kommunen skaffer veigrunn også til riksveier

Artikkelside

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianer

Betydning og bruk

det å holde seg borte fra kjøtt og fisk, eventuelt også andre produkter av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunner;

det å leve som vegetarianer

Artikkelside

yngst

adjektiv

Opphav

superlativ av ung; jamfør yngre

Betydning og bruk

som har lavest alder

Eksempel

han er yngst av søsknene;
den yngste datteren;
den yngste årsklassen

brukt som substantiv:
- de yngste fikk også slippe til

Faste uttrykk

i yngste laget
litt for ung
hun er i yngste laget til å delta i denne konkurransen

Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (

Betydning og bruk

som knapt beveger seg;
urørlig (1), stille (2, 1)
Eksempel
- sjøen var rolig;
- det blir roligere vær i morgen
- brukt som adverb:
  sitte rolig
uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
fredelig (3)
Eksempel
- en rolig bydel;
- rolige omgivelser;
- ha en rolig natt;
- albumets roligste låter er også de beste
uten bekymring;
sorgløs
Eksempel
- du kan være helt rolig
uten hast;
nøktern (1), fattet, sindig (1)
Eksempel
- en rolig og stø kar
- brukt som adverb:
  tale rolig og høflig;
  ta meldingen helt rolig
uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
jevn (4), regelmessig (2)
Eksempel
- leve et rolig og stille liv;
- landskapets rolige linjer;
- rolige farger;
- det var noen rolige år
- brukt som adverb:
  elva rant rolig forbi

Artikkelside

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Betydning og bruk

virkning der et bilde eller en flate som kun har dimensjonene lengde og bredde, gjennom bruk av skygger, farger eller lignende også ser ut til å ha dybde;

dybdevirkning;

jamfør tredimensjonal

Eksempel

en film med påkostede 3D-effekter;
maleriet skaper en tydelig 3D-effekt

Artikkelside

stykksalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å selge vare (som også kan selges i større mengder) enkeltvis

Eksempel

stykksalg av knapper

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

stå seg godt

Betydning og bruk

greie seg godt;

Se: stå

Eksempel

selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag

Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;

særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;

jamfør òg

Døme

også her er det tale om slektskap;
også du kan kome;
dei skulle også reise

Artikkelside

veggrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunn (, 2) til å byggje veg på

Døme

kommunen skaffar veggrunn også til riksvegar

Artikkelside

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

verknad der eit bilete eller ei flate som berre har dimensjonane lengd og breidd, gjennom bruk av skuggar, fargar eller liknande også ser ut til å ha djupn;

djupneverknad;

jamfør tredimensjonal

Døme

ein film med overraskande 3D-effektar;
biletet gjev ein tydeleg 3D-effekt

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
1. føre (noko) med seg
2. ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
1. i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
2. samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
1. blande inn (moment til dømes)
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg
2. auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
1. slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
2. stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
2. hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

trimme

trimma

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Tyding og bruk

setje i god stand
Døme
- trimme organisasjonen før høysesongen
justere for å få maksimal yteeven (også til eit ulovleg høgt nivå)
Døme
- trimme ein motor
drive lettare trening;
mosjonere (2)
Døme
- trimme tre gonger i veka
stusse (1, 1)
Døme
- trimme pelsen på puddelen;
- han trimmar hekken

Artikkelside

steik 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk varme, særleg frå sola;
jamfør solsteik
Døme
- kjenne steiken frå sola
det å steikje (1) eller bli steikt
Døme
- gje potetane ein steik på høg varme

Faste uttrykk

den som er med på leiken, får smake/tole steiken
den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane

Artikkelside

vikinggrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grav (, 1) frå vikingtida som ofte også inneheld (restar av) skip eller andre gjenstandar

Døme

vikinggrava inneheldt mellom anna våpen og smykke

Artikkelside

torso

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊrso eller toˊrso

Opphav

frå italiensk torso gjennom latin thyrsus ‘stilk, stengel’; av gresk thyrsos

Tyding og bruk

skulptur utan armar og bein, ofte også utan hovud;
bol (1
overkropp på menneske, tenkt utan hovud og armar
Døme
- heile torsoen var dekka av tatoveringar
større verk eller arbeid som ikkje er fullført

Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (

Tyding og bruk

liten del av noko som smuldrar opp;
bete (2, 3), mole (1
Døme
- det var berre smular i kakeboksen
- - brødsmule
lita mengd;
grann
Døme
- samle opp smulane;
- her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

ein smule
lite grann;
litt
vere ein smule nervøs;
overdrive ein smule;
ein smule tvil;
ha ein smule ledig kapasitet
kvar smitt og smule
absolutt alt;
kvart eit grann
smular er også brød
det som er lite, kan også ha verdi;
lite er betre enn ingenting

Artikkelside

som sagt, så gjort

Tyding og bruk

slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt;

Sjå: seie

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 209 oppslagsord

også

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

gå over streken

Betydning og bruk

Eksempel

veigrunn, veggrunn

Betydning og bruk

Eksempel

vegetarianisme, vegetarisme

Opphav

Betydning og bruk

yngst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

rolig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

3D-effekt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stykksalg

Betydning og bruk

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå seg godt

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 59 oppslagsord

også, ogso

Opphav

Tyding og bruk

Døme

veggrunn

Tyding og bruk

Døme

3D-effekt

Opphav

Tyding og bruk

Døme

dra, drage

draga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

stå 3

steik 2

smule 1