Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
386 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
nytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lavtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Betydning og bruk
dra fordel av
;
bruke,
utnytte
(1)
Eksempel
nytte
tiden godt
;
nytte
høvet til å gjøre noe
hjelpe
,
gagne
Eksempel
det
nytter
ikke å nekte
;
hva kan det
nytte
?
Faste uttrykk
nytte seg av
benytte seg av
;
bruke
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
Nynorskordboka
384
oppslagsord
nytte
2
II
nytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lågtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere bruk av
;
dra fordel av, bruke
Døme
nytte tida godt
;
nytte høvet
;
nytte noko opp att
vere til hjelp
;
hjelpe,
gagne
Døme
det nyttar ikkje å nekte
;
kva kan det nytte?
Faste uttrykk
nytte seg av
hjelpe seg med
;
bruke
nytte ut
gjere full bruk av
;
utnytte
Artikkelside
nyte
nyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
njóta
Tyding og bruk
ha stor glede av
;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
nyte det vakre utsynet
;
han naut livet
;
vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
dei naut respekt
;
ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
nyte alkohol
;
dei naut desserten
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
2
II)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
klauvdyr i
svinefamilien
med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
som etterledd i ord som
tamsvin
villsvin
vortesvin
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
kjøt av
svin
(2)
, nytta til mat
Døme
velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
Faste uttrykk
full som eit svin
svært
full
(3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
tenkbar
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein kan tenkje seg fram til
;
tenkjeleg
(1)
Døme
dei nytta alle tenkbare triks
som er mogleg eller sannsynleg
Døme
eit høgst tenkbart scenario
;
ei tenkbar årsak til ulykka
Artikkelside
stilkselleri
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
varietet
(1)
av
selleri
(1)
med lange, kraftige stenglar som blir nytta som grønsak
;
stongselleri
Artikkelside
drypp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fall av
dropar
;
drop
Døme
dryppet frå takrenna
mindre mengd av noko som blir nytta, frigjeve eller motteke fleire gonger over tid
;
dose
(
1
I)
,
porsjon
Døme
det kom jamne drypp av kritikk
;
informasjonen kom i drypp
;
gje små drypp med undervisning om mobbing kvar dag
medisin eller væske tilført
intravenøst
;
infusjon
Døme
pasienten vart sett på eit drypp
;
ved sida av låg ein mann med drypp i armen
kortvarig tilstand med symptom på
hjerneslag
Døme
få eit drypp
lita mengd informasjon
;
innblikk
;
smakebit
,
glimt
(2)
Døme
forfattaren sleppte eit drypp frå den nye boka
;
få eit drypp om den nye modellen til bilprodusenten
;
presentere små drypp om løysinga på mysteriet gjennom filmen
Artikkelside
torvmyr
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
myr
med mykje
torv
(
1
I
, 1)
Døme
torv frå torvmyrer har vore nytta til brensle, torvstrø og gammar
;
torvmyrene bind mykje karbon
Artikkelside
torturreiskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap eller instrument nytta til
tortur
(1)
gjenstand som ein meiner er (for) ubehageleg
Døme
desse skoa er reine torturreiskapar
Artikkelside
torsketunge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tunge
(
1
I
, 1)
av torsk, særleg nytta til mat
Døme
sprøsteikte torsketunger
Artikkelside
1
2
3
…
39
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
39
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100