Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1061 treff
Bokmålsordboka
518
oppslagsord
ny
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
tid da månen vokser
;
motsatt
ne
Eksempel
månen er i ny
Faste uttrykk
i ny og ne
fra tid til annen, nå og da
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýr
Betydning og bruk
som er laget
eller
kommet til for kort tid siden
;
som bare har vært i bruk en kort tid
;
motsatt
gammel
Eksempel
bilen er flunkende ny
;
disse buksene er helt nye
;
de har bygget seg nytt hus
;
være ny i tjenesten
;
godt nytt år!
hittil ukjent
Eksempel
botanikerne har funnet flere nye arter
som skiller seg fra det som kommer før
Eksempel
et nytt og bedre liv
;
saken tok en ny vending
som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
Eksempel
en ny regjering
;
begynne på ny linje
som kommer igjen i en annen form,
for eksempel
omarbeidet, forbedret, økt
eller lignende
;
fornyet
Eksempel
nye krefter
;
han regnes for en ny Ibsen
Faste uttrykk
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
fra nytt av
fra begynnelsen av
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på ny
om igjen
kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside
nye
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
nye opp
pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
Artikkelside
hæl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hæll
Betydning og bruk
bakerste del av en fot
Eksempel
slå hælene sammen
bakerste del av strømpe, sokk eller skotøy
Eksempel
tøfler uten
hæler
;
strikke ny
hæl
på en strømpe
Faste uttrykk
hakk i hæl
tett etter (noen)
følge lederen
hakk
i hæl
hælene i taket
(oftest i den uoffisielle formen
hæla i taket
)
;
full fest
i hælene på
like bak
politiet var i hælene på pistolmannen
komme på hælene
bli tvunget på defensiven
snu på hælen
vende seg rundt brått
han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
skifte mening brått
;
ombestemme seg brått
kommunestyret snudde på hælen i saken
ta på hælen
ta på sparket, uten forberedelse
Artikkelside
taue inn
Betydning og bruk
Se:
taue
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue bort
Eksempel
kommunen må taue inn biler uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
anholde
(1)
,
pågripe
Eksempel
de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
Eksempel
vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside
taue
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
tow
Betydning og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
,
særlig
skip eller biler
Eksempel
bilen måtte
taues
fra ulykkesstedet
;
Kystvakten tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue inn
(1)
politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
taue inn
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue bort
kommunen må taue inn biler uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
anholde
(1)
,
pågripe
de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside
tapet
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
;
av
latin
‘teppe, duk’
Betydning og bruk
innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff
eller lignende
Eksempel
et mønstrete tapet
;
det blomstrete tapetet
;
kle veggene med tapet
som etterledd i ord som
strietapet
vinyltapet
Faste uttrykk
gå i ett med tapetet
være usynlig
de satt musestille og gikk i ett med tapetet
ha på tapetet
ha planer om
bandet har mye på tapetet neste år
komme på tapetet
bli emne for debatt
ny skogbruksplan er kommet på tapetet
stå på tapetet
stå for tur
;
være aktuell
en debatt om klimaet står på tapetet
tennene i tapetet
(oftest i den uoffisielle formen
tenna i tapetet
)
;
full fest
;
jamfør
hælene i taket
her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
være på tapetet
bli omtalt eller diskutert
flere planer er på tapetet
Artikkelside
søk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
søke
Betydning og bruk
det å lete etter noe eller noen som har forsvunnet
;
leting
,
søking
(1)
,
rekognosering
Eksempel
flyet har gjort flere
søk
etter de savnede
;
etter et kort
søk
fikk hunden los
det å lete etter noe
eller
noen en har lyst på
eller
behov for
;
jakt
(
2
II
, 3)
Eksempel
klubben hadde startet søket etter en ny leder
i IT: det å lete etter informasjon ved hjelp av en
søkestreng
Eksempel
gjøre søk på internett
Artikkelside
opptak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet
;
opptakelse
(1)
Eksempel
opptak
av elever på en skole
det å ta opp i seg
;
opptakelse
(2)
Eksempel
opptak
av næringsstoffer i planter
det å ta på seg noe, for eksempel lån
;
opptakelse
(3)
Eksempel
opptak
av banklån
innspilling eller registrering av lyd, bilder
og lignende
Eksempel
opptak
av en film
;
opptak fra et idrettsstevne
som etterledd i ord som
filmopptak
lydbåndopptak
Faste uttrykk
gjøre opptak til
ta initiativet til
han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside
gjøre opptak til
Betydning og bruk
ta initiativet til
;
Se:
opptak
Eksempel
han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside
Nynorskordboka
543
oppslagsord
ny
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
tid eller
fase
(
1
I
, 2)
da den synlege delen av månen aukar
;
motsett
ne
Døme
månen er i ny
;
ein skulle slakte på ny
Faste uttrykk
i ny og ne
frå tid til anna, no og da
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside
nye
nya
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
nye opp att
setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader vamare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
taue inn
Tyding og bruk
Sjå:
taue
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue bort
Døme
kommunen må taue inn bilar uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
pågripe
Døme
dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
Døme
vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside
taue
taua
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tow
Tyding og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
, særleg skip eller bilar
Døme
etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad
;
Kystvakta tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue inn
(1)
politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
taue inn
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue bort
kommunen må taue inn bilar uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
pågripe
dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside
surdeig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjærande brøddeig frå tidlegare brødbaking som blir nytta i ny deig for å gje heving
Artikkelside
søk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å leite etter noko eller nokon som har forsvunne
;
leiting
,
søking
(1)
,
rekognosering
Døme
flyet har gjort fleire søk etter dei sakna
;
etter eit kort søk fekk hunden los
det å leite etter noko
eller
nokon ein har lyst på
eller
behov for
;
jakt
(
2
II
, 3)
Døme
klubben hadde starta søket etter ein ny kasserar
i IT: det å leite etter informasjon ved hjelp av ein
søkjestreng
Døme
gjere søk på internett
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
dreie
dreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få til å svive rundt ein akse
;
sveive
,
svinge
(2)
,
snu
(
2
II
, 1)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
dreie rattet
;
dreie på rattet
;
dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap
;
svarve
(2)
Døme
dreie ein bolle
forme,
til dømes
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dreie til ein
Faste uttrykk
dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
snu seg rundt
dreie seg om på hælen
handle om, gjelde
det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
1
2
3
…
55
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
55
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100