Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
348 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

neste 3

verb

Opphav

norrønt nesta

Betydning og bruk

sy med løse sting;
Eksempel
  • neste sammen en bukse
Artikkelside

neste 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin proximus ‘den nærmeste’; av neste (2

Betydning og bruk

mest i religiøst språk: medmenneske
Eksempel
  • du skal elske din neste som deg selv
Artikkelside

neste 2

adjektiv

Opphav

norrønt næstr, av nær (1; jamfør nest (2

Betydning og bruk

  1. nærmest følgende;
    nærmeste i rekken
    Eksempel
    • toget stopper ikke på neste stasjon;
    • kan vi treffes neste uke?
    • Bergen neste!
  2. ikke førstkommende, men den som følger deretter
    Eksempel
    • vi reiser ikke nå på søndag, men neste
Artikkelside

innleggelse

substantiv hankjønn

innlegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bli innlagt på sykehus
    Eksempel
    • legen beordret innleggelse av pasienten;
    • sykehuset har hatt flere innleggelser i år enn i fjor
  2. det å installere, registrere eller plassere noe inn i noe
    Eksempel
    • innleggelse av brystimplantat;
    • i neste uke skal vi få ordnet innleggelse av vann og strøm på gården
Artikkelside

workshop

substantiv hankjønn

Uttale

vø´rksjåp

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

samling eller arbeidsøkt der noe blir diskutert, undervist eller innøvd;
Eksempel
  • direktoratet arrangerer workshop om fornybar energi;
  • seksjonen er på workshop de neste dagene
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. god, bra
    Eksempel
    • gjøre vel mot noen;
    • ville andre vel;
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • alt vel?
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. fullt ut;
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
    • lønnen var vel fortjent;
    • museet er vel verdt en tur
  4. i overkant (av);
    Eksempel
    • det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
    • talen var litt vel lang;
    • det er vel hundre deltakere påmeldt;
    • det skjedde for vel et år siden
  5. rett nok;
    riktignok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig;
    • vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
  6. brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
    Eksempel
    • vel, så sier vi det slik;
    • vel, har du mer å si?
    • vel vel, da snakkes vi i morgen
  7. brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  8. brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  9. brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
  10. brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
    Eksempel
    • vel hjem da!
    • lev vel!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
  • vel så
    i samme grad;
    like (3, 1)
    • hun er vel så smart som søsteren sin;
    • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
  • vel så det
    enda mer enn
    • fisken veide tre kilo og vel så det;
    • salen var full og vel så det
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

hoppe bukk over

Betydning og bruk

ikke ta hensyn til;
utelate;
Se: bukk
Eksempel
  • neste post på programmet kan vi hoppe bukk over
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

tapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Betydning og bruk

innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff eller lignende
Eksempel
  • et mønstrete tapet;
  • det blomstrete tapetet;
  • kle veggene med tapet

Faste uttrykk

  • gå i ett med tapetet
    være usynlig
    • de satt musestille og gikk i ett med tapetet
  • ha på tapetet
    ha planer om
    • bandet har mye på tapetet neste år
  • komme på tapetet
    bli emne for debatt
    • ny skogbruksplan er kommet på tapetet
  • stå på tapetet
    stå for tur;
    være aktuell
    • en debatt om klimaet står på tapetet
  • tennene i tapetet
    (oftest i den uoffisielle formen tenna i tapetet);
    full fest;
    jamfør hælene i taket
    • her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
  • være på tapetet
    bli omtalt eller diskutert
    • flere planer er på tapetet
Artikkelside

Nynorskordboka 159 oppslagsord

neste 3

nesta

verb

Opphav

norrønt nesta

Tyding og bruk

  1. sy med lause sting;
    Døme
    • neste i hop eit skjørt
  2. Døme
    • neste hendene
Artikkelside

neste 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin proximus ‘den nærmaste’; av neste (2

Tyding og bruk

mest i religiøst mål: medmenneske
Døme
  • du skal elske nesten din som deg sjølv
Artikkelside

neste 2

adjektiv

Opphav

norrønt næstr, av nær (1; jamfør nest (2

Tyding og bruk

  1. nærmast følgjande;
    nærmaste i rekkja
    Døme
    • toget stoppar ikkje på neste stasjon;
    • eg ser fram til neste gong vi møtest;
    • vi gifter oss til neste år
  2. ikkje førstkomande, men den som kjem etter
    Døme
    • eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside

våronn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt várǫnn

Tyding og bruk

(tid for) onnearbeid om våren;
Døme
  • kome seint i gang med våronna;
  • våronna byrjar i neste veke
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár

Tyding og bruk

  1. tid der det blir lysare og varmare;
    årstid mellom vinter og sommar (som i Noreg femner om månadene mars, april og mai)
    Døme
    • våren kom seint i år;
    • neste vår skal vi gifte oss;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren;
    • plante blomstrar om våren
  2. i overført tyding: gryande og blomstrande fase;
    Døme
    • møbelfabrikken kan få ein ny vår
  3. i astronomi: tid frå vårjamdøgn til sommarsolsnu
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0°C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside

vikariere

vikariera

verb

Tyding og bruk

vere vikar
Døme
  • vikariere i ei stilling;
  • ho skal vikariere for rektor dei neste vekene;
  • ein periode vikarierte eg som sjukepleiar

Faste uttrykk

  • vikarierande argument
    argument ein nyttar for å løyne den verkelege grunnen til at ein gjer eller meiner noko
  • vikarierande motiv
    motiv ein tyr til for å løyne det verkelege motivet til at ein gjer eller meiner noko
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

ete hatten sin

Tyding og bruk

brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak;
Sjå: ete, hatt
Døme
  • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
Artikkelside