Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
nervøsitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
det å være nervøs
;
psykisk uro
;
engstelse
Eksempel
være plaget av
nervøsitet
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
nervus
, opprinnelig ‘sene’
Betydning og bruk
streng
eller
bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
Eksempel
få en nerve i klem
som etterledd i ord som
balansenerve
hørselsnerve
synsnerve
i botanikk: streng i et blad som
blant annet
transporterer vann og andre stoffer
kjerne i noe
;
det vesentlige
Eksempel
nerven
i forslaget er kravet om likestilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
inderlighet
;
spenning
(
1
I
, 3)
Eksempel
en film med nerve
;
det var
nerve
i spillet hennes
Faste uttrykk
gå på nervene
irritere noen sterkt
alt masset går meg på nervene
ha frynsete/tynnslitte nerver
være nervøs, særlig etter en påkjenning
etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver
;
ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
ha nerver
være nervøs
han hadde mye nerver før eksamen
ha nerver av stål
være kald og rolig uansett påkjenning
ha sterke nerver
ikke lide av nervøsitet
ikke ha/eie nerver
være kald og rolig
hun har ikke nerver før kampen
;
vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
nervene står/er på høykant
det å være nervøs
nervene hans står på høykant
;
hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
treffe en nerve
treffe noe viktig
filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside
negl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nagl
Betydning og bruk
hornplate på de ytterste leddene av fingrer og tær hos mennesker og aper
Eksempel
ha lange negler
Faste uttrykk
bite negler
vise tegn på nervøsitet
en hard negl
en stri person
som en lus mellom to negler
i knipe
Artikkelside
ufred
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
væpnet strid
;
krig
(1)
Eksempel
i ti år var det
ufred
i landet
uenighet
,
splid
;
uvennskap
Eksempel
skape
ufred
i familien
forstyrrende uro
Eksempel
høy musikk og ufred i lokalet
indre uro
;
nervøsitet
Eksempel
føle angst og
ufred
Artikkelside
sug
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
suge
(1)
;
drag
(3)
Eksempel
ta et
sug
av snadda
sterk, sugende følelse av sult, nervøsitet, lengsel
eller lignende
Eksempel
kjenne et
sug
for brystet
;
et sterkt
sug
etter alkohol
redskap som suger, særlig brukt på sykehus og av tannleger
Eksempel
sette på
sug
Artikkelside
ha sterke nerver
Betydning og bruk
ikke lide av nervøsitet
;
Sjå:
nerve
,
sterk
Artikkelside
bite negler
Betydning og bruk
vise tegn på nervøsitet
;
Sjå:
negl
Artikkelside
uro
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevegelse
,
liv
,
fart
Eksempel
være i
uro
bråk
(
2
II)
,
larm
,
leven
Eksempel
lage
uro
i klassen
gjæring
,
misnøye
,
nervøsitet
Eksempel
en tid full av politisk
uro
;
indre
uro
i landet
mild
verk
(
1
I)
Eksempel
kjenne
uro
i leggmusklene etter løpet
spenning
(
1
I)
,
nervøsitet
kjenne en indre
uro
i seg
svingende del i
urverk
lett dekorasjonsgjenstand som beveger seg med luftdraget
Artikkelside
stamme
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stama
;
beslektet
med
stam
(
2
II)
og
stemme
(
3
III)
Betydning og bruk
tale støtvis, hakkende, stotre (på grunn av talefeil
eller
nervøsitet)
Eksempel
barn som
stammer
, blir ofte ertet
;
bli nervøs og begynne å hakke og
stamme
Artikkelside
eksamensnervøsitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nervøsitet
i forbindelse med
eksamen
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
nervøsitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
det å vere nervøs
;
psykisk uro
;
otte
(
2
II
, 1)
Døme
vere plaga av nervøsitet
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
nervus
, opphavleg ‘sene’
Tyding og bruk
streng
eller
bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
Døme
skade ein nerve
som etterledd i ord som
balansenerve
isjiasnerve
synsnerve
i
botanikk
: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
kjerne i noko
;
hovudsak
Døme
nerven i framlegget er kravet om jamstilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
lidenskap
(1)
;
spenning
(
1
I
, 3)
Døme
det er nerve i romanen
;
det var nerve i spelet hans
Faste uttrykk
gå på nervane
irritere nokon sterkt
den høge musikken går meg på nervane
ha frynsete/tynnslitne nervar
vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
opplevinga gav meg frynsete nervar
;
dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
ha nervar
vere nervøs
ho hadde nervar før talen
ha nervar av stål
vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
ha sterke nervar
ikkje lide av nervøsitet
ikkje ha/eige nervar
vere kald og roleg
eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena
;
ho åtte ikkje nervar
nervane står/er på høgkant
det å vere nervøs
nervane hennar står på høgkant
;
det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
treffe ein nerve
treffe noko viktig
boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside
nagl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nagl
Tyding og bruk
tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Døme
klippe neglene
Faste uttrykk
bite negler
vise teikn på nervøsitet
ein hard nagl
ein gjenstridig, ubøyeleg person
som ei lus mellom to negler
i knipe
Artikkelside
ufred
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
væpna strid
;
krig
(1)
Døme
ufreden varte i ti år
usemje
,
splid
;
uvenskap
Døme
ufred mellom grannar
forstyrrande uro
Døme
her er slik ufred
indre uro
;
nervøsitet
Døme
ha slik ufred i seg
Artikkelside
strøk
,
strok
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stryke
Tyding og bruk
det å
stryke
(1)
;
drag med pensel, boge
eller liknande
Døme
eit strøk over kinnet
;
famlande strøk med bogen
som etterledd i ord som
bogestrøk
nedstrøk
oppstrøk
pennestrøk
lag med måling
eller liknande
Døme
ha på eit strøk måling
det at noko fer gjennom eller forbi
;
svakt drag
Døme
eit strøk av vind
;
eit strøk av nervøsitet
område
(
1
I
, 1)
,
strekning
(1)
,
kant
(
1
I
, 4)
Døme
i visse strøk av landet
;
grisgrendte strøk
som etterledd i ord som
dalstrøk
fjellstrøk
kyststrøk
nærområde
(1)
,
bydel
Døme
kjenne alle i strøket
sentralt område i ein by
;
gate, veg
Døme
sjå nokon på strøket
;
spasere på strøket
Artikkelside
sug
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
suge
(
2
II
, 1)
;
drag
(4)
,
sog
(1)
Døme
ta eit sug av snadda
sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt
eller liknande
;
sog
(3)
Døme
kjenne eit sug for brystet
reiskap som syg, særleg brukt på sjukehus og av tannlegar
Døme
tannlegen plasserte suget under tunga
Artikkelside
ha sterke nervar
Tyding og bruk
ikkje lide av nervøsitet
;
Sjå:
nerve
,
sterk
Artikkelside
bite negler
Tyding og bruk
vise teikn på nervøsitet
;
Sjå:
nagl
Artikkelside
dyreskjelv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nervøsitet som oppstår hos ein jeger som oppdagar og skal til å skyte eit større
dyr
(
1
I
, 1)
Døme
få dyreskjelven
Artikkelside
feber
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
sjukdomstilstand med høg kroppstemperatur
Døme
ha høg feber
;
ha 39 i feber
;
liggje i feber
som etterledd i ord som
barselfeber
gulfeber
nervefeber
nervøsitet
,
spenning
(
1
I)
som etterledd i ord som
eksamensfeber
lampefeber
oppjaging,
egse
(
1
I)
,
ihuge
som etterledd i ord som
gullfeber
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100