Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
35 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

nervøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

det å være nervøs;
psykisk uro;
Eksempel
  • være plaget av nervøsitet
Artikkelside

sitre

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som norrønt titra

Betydning og bruk

skjelve svakt;
Eksempel
  • sitre av glede;
  • sitre av nervøsitet;
  • angsten sitret gjennom henne
Artikkelside

ha sterke nerver

Betydning og bruk

ikke lide av nervøsitet;
Artikkelside

skjelven

adjektiv

Betydning og bruk

som skjelver, rister eller dirrer (ofte av redsel, nervøsitet eller andre følelser)
Eksempel
  • være skjelven på hendene;
  • bli skjelven av nervøsitet;
  • hun var helt skjelven før eksamen
Artikkelside

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

  1. tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
    Eksempel
    • bli nervøs og begynne å hakke og stamme
  2. tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
    Eksempel
    • barn som stammer, blir ofte ertet
Artikkelside

bite negler

Betydning og bruk

vise tegn på nervøsitet;
Se: negl
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
    • etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver;
    • ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside

negl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Betydning og bruk

hornplate på de ytterste leddene av fingrer og tær hos mennesker og aper
Eksempel
  • ha lange negler

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise tegn på nervøsitet
  • en hard negl
    en stri person
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
Artikkelside

ufred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. væpnet strid;
    Eksempel
    • i ti år var det ufred i landet
  2. uvennskap
    Eksempel
    • skape ufred i familien
  3. forstyrrende uro
    Eksempel
    • høy musikk og ufred i lokalet
  4. indre uro;
    nervøsitet
    Eksempel
    • føle angst og ufred
Artikkelside

sug

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å suge (1);
    Eksempel
    • ta et sug av snadda
  2. sterk, sugende følelse av sult, nervøsitet, lengsel eller lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug for brystet;
    • et sterkt sug etter alkohol
  3. redskap som suger, særlig brukt på sykehus og av tannleger
    Eksempel
    • sette på sug
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

nervøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å vere nervøs;
psykisk uro;
Døme
  • vere plaga av nervøsitet
Artikkelside

sitre

sitra

verb

Opphav

frå tysk; same opphav som norrønt titra

Tyding og bruk

skjelve svakt;
Døme
  • sitre av glede;
  • sitre av nervøsitet;
  • angsten sitra gjennom han
Artikkelside

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
  • vere skjelven i røysta;
  • han var heilt skjelven etter talen;
  • bli skjelven av redsle
Artikkelside

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside

nagl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Tyding og bruk

tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Døme
  • klippe neglene

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise teikn på nervøsitet
  • ein hard nagl
    ein gjenstridig, ubøyeleg person
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
Artikkelside

ufred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. væpna strid;
    Døme
    • ufreden varte i ti år
  2. uvenskap
    Døme
    • ufred mellom grannar
  3. forstyrrande uro
    Døme
    • her er slik ufred
  4. indre uro;
    nervøsitet
    Døme
    • ha slik ufred i seg
Artikkelside

strøk, strok

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, boge eller liknande
    Døme
    • eit strøk over kinnet;
    • famlande strøk med bogen
  2. lag med måling eller liknande
    Døme
    • ha på eit strøk måling
  3. det at noko fer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Døme
    • eit strøk av vind;
    • eit strøk av nervøsitet
  4. Døme
    • i visse strøk av landet;
    • grisgrendte strøk
  5. Døme
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i ein by;
    gate, veg
    Døme
    • sjå nokon på strøket;
    • spasere på strøket
Artikkelside

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å suge (2, 1);
    Døme
    • ta eit sug av snadda
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug for brystet
  3. reiskap som syg, særleg brukt på sjukehus og av tannlegar
    Døme
    • tannlegen plasserte suget under tunga
Artikkelside

ha sterke nervar

Tyding og bruk

ikkje lide av nervøsitet;
Sjå: nerve, sterk
Artikkelside