Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

naturfenomen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som fins eller skjer i naturen, og som gjerne oppfattes som sjeldent eller vanskelig å forstå
Eksempel
  • jordskjelv og andre naturfenomener

naturgud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gud (1) som har makt over naturen eller et naturfenomen

oppdage

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (være den første til å) bli klar over at et naturfenomen eller sted fins
    Eksempel
    • Ørsted oppdaget elektromagnetismen;
    • Eirik Raude oppdaget Grønland
  2. få øye på;
    bli var
    Eksempel
    • plutselig oppdaget han en mann fra hjemstedet
  3. (være den første til å) legge merke til noe enestående, for eksempel et talent eller et sted med spesielle kvaliteter
    Eksempel
    • hun ble oppdaget av en talentspeider;
    • den engelske pressen har oppdaget Lofoten

totem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk fra et nordamerikansk språk

Betydning og bruk

dyr, plante eller naturfenomen som en stamme identifiserer seg med og dyrker som guddom

Nynorskordboka 8 oppslagsord

naturfenomen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som finst eller skjer i naturen, og som gjerne blir oppfatta som sjeldan eller vanskeleg å forstå
Døme
  • nordlyset er eit spennande naturfenomen

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    • til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året

naturgud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gud (1) som har makt over naturen eller eit naturfenomen

naturlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lov (1, 6) som uttrykkjer ei lovmessigheit i naturfenomen
  2. i overført tyding: noko ein ventar skal skje;
    sjølvfølgje
    Døme
    • for nokon er den økonomiske veksten ei naturlov

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå

brøle

brøla

verb

Tyding og bruk

  1. om større dyr: bure (1, gaule (1
    Døme
    • oksen bura og brølte
  2. om folk: rope, skrike
    Døme
    • brøle ein kommando;
    • brøle av latter
  3. om naturfenomen og maskinar eller motorar: gje frå seg ein sterk lyd
    Døme
    • stormen brøler rundt novene

oppdage

oppdaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (vere den første til å) bli klar over at eit naturfenomen eller ein stad finst
    Døme
    • Armauer Hansen oppdaga leprabasillen;
    • Eirik Raude oppdaga Grønland
  2. få auge på;
    bli var
    Døme
    • oppdage ein tjuv
  3. (vere den første til å) leggje merke til noko makelaust, til dømes eit talent eller ein stad med særlege kvalitetar
    Døme
    • bandet vart oppdaga av eit britisk plateselskap;
    • turistane har oppdaga det vestlandske kulturlandskapet

totem

substantiv inkjekjønn

Opphav

engelsk frå eit nordamerikansk språk

Tyding og bruk

dyr, plante eller anna naturfenomen som ei stamme (1, 3) identifiserer seg med og ærar som ein slektning