Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

museum

substantiv intetkjønn

Uttale

museˊum

Opphav

av gresk museion ‘tempel for musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

institusjon eller bygning med samling og utstilling av kunstverk eller ting som har naturvitenskapelig eller kulturhistorisk interesse

Eksempel

teknisk museum;
liker du å gå i museer?

- bymuseum
- folkemuseum

Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

ikke lukket eller stengt
Eksempel
- et åpent vindu;
- skjorta er åpen i halsen;
- veien over fjellet er åpen for trafikk;
- en åpen bok
ikke tildekket;
uten ly
Eksempel
- en åpen båt;
- stedet ligger åpent for vind og vær
med god plass fritt utsyn;
vid
Eksempel
- komme ut i åpent hav;
- en stor, åpen slette
som ikke er fylt;
tom, ledig
Eksempel
- skjemaet har en åpen plass til underskrift;
- stillingen står åpen ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
- museet er åpent på søndager;
- partiet arrangerte et åpent møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
- arbeide for et åpnere samfunn
uten forbehold;
oppriktig;
ærlig (1)
Eksempel
- være åpen mot noen
- brukt som adverb:
  snakke åpent om noe
klar, tydelig;
åpenbar
- brukt som adverb:
  en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
- ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
- være åpen for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
- et åpent spørsmål
med mulighet for utvidelser;
som kan bygges videre ut
Eksempel
- dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling;
om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

for åpen scene
1. med sceneteppet trukket fra
  applaus for åpen scene
2. som alle kan observere
  krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
2. kontorlandskap
åpent sår
1. sår som ikke har fått skorpe
2. vond konflikt
åpent vann
isfritt vann

Artikkelside

skisamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samling (3) av ski
Eksempel
- den store skisamlingen til museet
samling (2) av skiløpere som skal trene sammen
Eksempel
- landslaget var på skisamling i Hemsedal

Artikkelside

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

hamre eller trykke på plass;
støte (1), slå (2, 1), presse (2, 3)
Eksempel
- drive inn en spiker;
- drive ned en påle;
- bonden drev spaden ned i jorda;
- maskinen driver boret inn i fjellveggen
føres av sted av vind, strøm eller lignende;
flyte, reke
Eksempel
- drive til havs;
- skodda driver;
- mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
- de drev av gårde på et isflak som løsnet
- brukt som adjektiv
  drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende;
være leder for;
jamfør drift (1)
Eksempel
- drive en kafé;
- drive butikk;
- de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig;
holde på med;
utføre
Eksempel
- alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
- drive laksefiske;
- faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort;
føre (4, 1);
jage (2)
Eksempel
- drive båten ut av kurs;
- bli drevet på flukt;
- han ble drevet fra sitt eget hjem
være drivkraft for;
få til å skje
Eksempel
- energien som driver maskinen;
- museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
- det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting;
bringe til et visst stadium;
tvinge (2, 2), presse (2, 3), egge
Eksempel
- drive dem til å tilstå;
- bli drevet til vanvidd;
- drive elevene hardt;
- drive spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
gå makelig, slentre;
reke (3
Eksempel
- drive omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
drive på med, holde på med
Eksempel
- barna driver og erter hverandre hele tiden;
- det alle driver og snakker om for tiden;
- forfatteren driver og skriver på en ny bok;
- de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting;
late seg;
dovne seg
ungdommer som driver dank;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
1. beskjeftige seg eller arbeide med
  drive med jordbruk;
  drive med økonomisk konsultasjon
2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
  hun driver med sport;
  før drev han mye med lyrikk;
  de driver med forsøk på dyr
3. holde på med;
  gjøre;
  drive på med
  drive med fantestreker
drive på
fortsette med det en holder på med;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive på med
holde på med;
gjøre;
drive med (3)
det han driver på med til vanlig;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive seg
1. presse seg selv til å gjennomføre;
  arbeide hardt
  de driver seg selv til døde;
  jeg drev meg selv stadig videre
2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
  de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

god, bra
Eksempel
- gjøre vel mot noen;
- ville andre vel;
- føle seg vel;
- komme vel med;
- alt vel?
nøye (1, 2), grundig
Eksempel
- tenke seg vel om;
- se vel etter
fullt ut;
rikelig (1), ettertrykkelig, god (12)
Eksempel
- vente både vel og lenge;
- du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
- lønnen var vel fortjent;
- museet er vel verdt en tur
i overkant (av);
for (5, 16), altfor (1), drøy (4)
Eksempel
- det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
- talen var litt vel lang;
- det er vel hundre deltakere påmeldt;
- det skjedde for vel et år siden
rett nok;
riktignok
Eksempel
- vel er det vanskelig, men ikke umulig;
- vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
Eksempel
- vel, så sier vi det slik;
- vel, har du mer å si?
- vel vel, da snakkes vi i morgen
brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
Eksempel
- hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
- hva er vel bedre enn at …;
- det ser du vel!
brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
Eksempel
- de greier det vel;
- slikt kan vel skje;
- det blir vel til at vi reiser
brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
Eksempel
- du kommer vel i kveld?
- du er vel ikke syk?
brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
Eksempel
- vel hjem da!
- lev vel!

Faste uttrykk

godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
så vel som
like fullt som;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel bekomme
1. høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
2. brukt som sarkastisk kommentar
  hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
vel blåst
godt gjennomført;
bra utført
en vel blåst valgkamp;
vel blåst, alle sammen!
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!
vel så
i samme grad;
like (3, 1)
hun er vel så smart som søsteren sin;
i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
vel så det
enda mer enn
fisken veide tre kilo og vel så det;
salen var full og vel så det
vel vitende om
selv om en kjenner til;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vel å merke
brukt for å understreke noe;
notabene (2
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene

Artikkelside

venneforening

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

forening som fungerer som støttespiller for noe

Eksempel

museet har en svært aktiv venneforening

Artikkelside

turistsesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tid av året med stor turisttrafikk

Eksempel

museet har hatt godt besøk i turistsesongen

Artikkelside

typologisere

verb

Opphav

av typologi

Betydning og bruk

foreta en vitenskapelig inndeling i typer

Eksempel

museet skal typologisere gjenstandene

Artikkelside

innlån

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å få inn ved å låne
Eksempel
- innlån av nye bøker til biblioteket;
- ukritisk innlån av engelske uttrykk
noe som er lånt inn
Eksempel
- lage en utstilling med innlån fra Munch-museet
pengemidler som en finansinstitusjon får inn

Artikkelside

keramikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av keramos ‘leire’

Betydning og bruk

brent leire eller leirelignende materiale brukt til framstilling av kunst- og bruksgjenstander og tekniske produkter
Eksempel
- en krukke i keramikk
produkter av keramikk (1)
Eksempel
- museet viser fram keramikk
framstilling av produkter i keramikk (1)
Eksempel
- drive med keramikk

Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

museum

substantiv inkjekjønn

Uttale

museˊum

Opphav

av gresk museion ‘tempel for musene’; jamfør muse (

Tyding og bruk

institusjon eller bygning med samling og utstilling av kunstverk eller ting som har naturvitskapleg eller kulturhistorisk interesse

Døme

teknisk museum;
gå i museum

- folkemuseum
- kunstmuseum

Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

ikkje lukka eller stengd
Døme
- eit ope vindauge;
- skjorta er open i halsen;
- vegen over fjellet er open for biltrafikk;
- ei open bok
ikkje dekt til;
utan ly
Døme
- ein open båt;
- her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn;
vid
Døme
- i open sjø;
- ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt;
tom, ledig
Døme
- skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
- stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
- museet er ope på søndagar;
- førelesingane på universitetet er opne;
- eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
- arbeide for eit opnare samfunn
utan atterhald;
endefram (1);
ærleg (1)
Døme
- vere open mot nokon
- brukt som adverb:
  snakke ope om noko
klar, tydeleg;
openberr
- brukt som adverb:
  han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
- vere open for nye synspunkt;
- ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord;
uløyst
Døme
- eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
- opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

for open scene
1. med sceneteppet frådrege
  applaus for open scene
2. som alle kan observere
  ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
2. kontorlandskap
ope sår
1. sår som ikkje har fått skorpe på seg
2. vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri

Artikkelside

skisamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling (3) av ski
Døme
- skisamlinga til museet talde fleire hundre ski
samling (2) av skiløparar som skal trene saman
Døme
- dei var på skisamling i Austerrike

Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
særs god kjenning, kamerat (1)
Døme
- ein god ven;
- ha mange vener;
- skal vi vere vener?
- møte slekt og vener;
- hei på deg, gode ven!
- ho er ein nær ven av familien;
- eg trur ikkje vi skal vere vener meir
- - barndomsven
  - besteven
  - hjarteven
  - omgangsven
- brukt som kjæleord:
  godt å sjå deg, venen min!
  kjære venen min;
  gjekk det bra, litle ven?
person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
Døme
- skilje mellom ven og fiende;
- bli vener att etter usemja;
- vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
- hund og katt kan vere gode vener;
- ikkje skyt, vi kjem som vener
kjærast
Døme
- få seg ein ny ven
medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
- Smiths vener
- - pinseven
person som har ei særleg interesse eller glede av noko
Døme
- vere ven med naturen;
- ein sann ven av gode historier
- - dyreven
  - noregsven
støttespelar (3), tilhengjar (1);
jamfør veneforeining
Døme
- starte kronerulling blant vener av museet;
- ein mangeårig ven av klubben
person som har positiv omgang med noko
Døme
- vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
- eg har aldri vore ven med kroppen min
brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
Døme
- ho har eg vore vener med lenge;
- han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

vår ven
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen

Artikkelside

stenging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stengje (1);
lukking (1)
Døme
- manglande løyvingar til museet vil føre til stenging
det å stengje (3);
avsperring (1)
Døme
- stenging av fjellovergangen

Artikkelside

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
stor øskje
Døme
- ei kasse øl;
- dei pakka bøkene i kasser
- - fuglekasse
  - sandkasse
  - vedkasse
noko som minner om forma av ei kasse
Døme
- bilen er ei gammal kasse;
- bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
- - brystkasse
  - motorkasse
  - urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
- sitje i kassa
forråd av pengar;
kassaapparat, pengeskrin
Døme
- ho tel opp kassa;
- dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål
- - streikekasse
  - trygdekasse

Faste uttrykk

ebbe i kassa
lite pengar;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
1. som har pengar
2. som føler seg i form;
  som er i orden
  ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
  uttalen er ikkje heil per kasse;
  ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

Artikkelside

utpeike

utpeika

verb

Tyding og bruk

trekkje fram, peike ut;

utnemne (, gje verv eller stilling

Døme

ho vart utpeika som ny leiar for museet;
utpeike vinnaren av konkurransen

Faste uttrykk

utpeike seg
gjere seg gjeldande;
markere seg
utpeike seg i høve til resten;
laget utpeika seg som ein favoritt

Artikkelside

spytte

spytta

verb

Opphav

norrønt spýta

Tyding og bruk

sende spytt ut av munnen
Døme
- hoste, harke og spytte
sende noko anna enn spytt ut av munnen
Døme
- spytte blod

Faste uttrykk

ikkje spytte i glaset
gjerne vilje drikke alkohol
spytte etter
vise forakt for med spytting
folk spytta etter henne på gata
spytte i
bidra med (pengar)
kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
spytte i børsa
gje eit bidrag;
spytte i kassa
spytte i kassa
gje økonomisk støtte;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
spytte i nevane
gjere seg klar til eit krafttak;
kome i gang
her er det berre å spytte i nevane og gå på
spytte ut
snakke ut

Artikkelside

rutte

rutta

verb

Opphav

gjennom dansk ‘sløse’, frå lågtysk; jamfør rute (

Faste uttrykk

ha/få å rutte med
disponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande
han har ikkje mykje å rutte med for tida;
dei har fått meir å rutte med;
museet fekk ein million ekstra å rutte med

Artikkelside

ha/få å rutte med

Tyding og bruk

disponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande;

Sjå: rutte

Døme

han har ikkje mykje å rutte med for tida;
dei har fått meir å rutte med;
museet fekk ein million ekstra å rutte med

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

museum

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

åpen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skisamling

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

drive 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vel 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

venneforening

Betydning og bruk

Eksempel

turistsesong

Betydning og bruk

Eksempel

typologisere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

innlån

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

keramikk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 21 oppslagsord

museum

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

Døme

open

Opphav

drive 3

vel 3

ven 1, venn