Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
203 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • munnen står ikke
    snakker hele tiden
    • munnen stod ikke på barnet hele kvelden
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    1. renne ut i
      • elva munner ut i havet
    2. ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside

folkemunn, folkemunne

substantiv hankjønn

Opphav

gammel dativ i etterleddet av munn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    1. i folks sladder
      • havne på folkemunne
    2. i vanlig omtale
      • på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’
Artikkelside

munnen står ikke

Betydning og bruk

snakker hele tiden;
Se: munn, stå
Eksempel
  • munnen stod ikke på barnet hele kvelden
Artikkelside

snute 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

  1. ytterste del av munn og nese på et dyr
    Eksempel
    • hunden slikket seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Eksempel
    • få et slag på snuten;
    • hold snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hode (2)
    Eksempel
    • det blir 30 kroner per snute
  4. framstikkende del av noe
    Eksempel
    • sko med lange snuter

Faste uttrykk

  • trekke snuten til seg
    trekke seg tilbake
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    1. bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    1. begå massehenrettelse
    2. nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    1. ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    2. ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    1. stå opp ned
    2. være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

sanselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan oppfattes med sansene;
    Eksempel
    • den sanselige verden
  2. som er preget av eller bestemt av seksuelle drifter og lyster
    Eksempel
    • en sanselig natur;
    • sanselig begjær
  3. Eksempel
    • en sanselig munn
Artikkelside

muntlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. som blir sagt;
    motsatt skriftlig
    Eksempel
    • en muntlig avtale;
    • få muntlig beskjed;
    • muntlige kilder;
    • muntlig tradisjon;
    • muntlig eksamen
    • brukt som substantiv:
      • være oppe til muntlig i engelsk
  2. preget av dagligtale
    Eksempel
    • et brev med muntlig språkstil
Artikkelside

stomi

substantiv hankjønn

Uttale

stomiˊ

Opphav

av gresk stoma ‘munn’

Betydning og bruk

kunstig åpning mellom et organ og overflaten på kroppen laget ved kirurgi, særlig brukt om utlagt tarm
Artikkelside

sugemunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munn, særlig hos insekter, til å suge opp næring med
Eksempel
  • sommerfugler og fluer har sugemunn
Artikkelside

Nynorskordboka 103 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

munne

munna

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    1. renne ut i
      • elva munnar ut i havet
    2. ende med
      • tala munna ut i ein appell om samhald
Artikkelside

tot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

i avlydshøve til I tut

Tyding og bruk

kjeft, munn(ing)
Døme
  • hald totet ditt!
Artikkelside

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tut – lage trutmunn
Artikkelside

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: leva

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
    • paret levde av luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane;
    • dei levde for kunsten
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

vassrenne 2

vassrenna

verb

Opphav

av renne (3

Tyding og bruk

om auge eller munn: bli våt, fyllast med væske
Artikkelside

vassfly, vassflyge

vassflyga

verb

Tyding og bruk

om auge, munn (tenner): bli våt, fyllast med væske;
Artikkelside

opplaten

adjektiv

Opphav

av opp og late (1

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka;
    Døme
    • med opplaten munn
  2. utan atterhald;
    Døme
    • lytte med opplate sinn
Artikkelside

skrumle

skrumla

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Tyding og bruk

  1. bråke, skramle så det gjev døyvde lydar
  2. bruke munn;
Artikkelside

skjenne

skjenna

verb

Opphav

same opphav som skjende

Tyding og bruk

bruke munn;
Døme
  • skjenne på ungane sine
Artikkelside